Smartgridkonferansen samlet mange sentrale aktører blant energiselskaper, leverandører og forskningsmiljøer. Foto: Atle Abelsen
– Markedet for smartgrid skapes nå, og det vi kan gjøre i fellesskap for å styrke konkurransekraften til norsk næringsliv er viktig, sier senterleder Grete Håkonsen Coldevin i Smartgridsenteret.
Mulighetene for næringslivet, både hos energiselskapene og leverandørene, var en rød tråd i Smartgridskonferansen 2013. Rundt 200 representanter fra forskningsmiljøer, næringsliv og myndigheter møttes i Trondheim for å bli oppdatert på hva som skjer med smartgrid i Norge og Europa.
Et nasjonalt løft
Energiselskapene og nettselskapene lager teknologiarenaer for testing av teknologi, både mot forbrukere og mot distribusjonsnettene. Samtidig bygger universiteter og institutter opp forskningsfasiliteter. Målet er at disse ulike arenaene kan kobles mot hverandre slik at de kan dele verktøy og data. Det er i ferd med å vokse frem et nasjonalt demolandskap.
– Vi ønsker å bygge en grunnmur for å kunne kjøre de beste prosjektene for forskning, utvikling, test og verifikasjon innenfor smartgrid, både i Norge og Europa. Vi ønsker også å ha et godt partnerskap, både for å ta vare på nye ideer som kan kommersialiseres, og for forskning på spesifikke problemstillinger, sier Coldevin.
Hvor er Smartgridsenteret om tre år?
Coldevin la frem målene for Smartgridsenteret for de neste tre årene som nå diskuteres i styret:
- Befestet posisjonen til Demo Norge innenfor smartgrid ved å få på plass en god nasjonal finansieringsordning og samarbeid i bransjen om demoer
- Flere relevante forsknings- og utvikingsprosjekter koblet til demoene og til andre smartgridutfordringer som demoene ikke dekker
- Fått utarbeidet et veikart for smartgrid i Norge
- Fått et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) rettet mot å gi et løft til leverandørindustrien innenfor smartgrid (søknadsfrist februar 2014)
- Fått et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) rettet mot et løft for nettselskapene, som har energisystem perspektiv og som inkluderer fokus på marked og tjenester (mulig ny søknadsrunde i 2015)
PhD-stipendiatene bidrar med spennende forskning
Her er 12 av de kommende ekspertene i Smartgrid-Norge. Foto: Atle Abelsen
En av Smartgridsenterets viktige oppgaver er å stimulere til at flere får høy kompetanse på smartgrid. Flere av smartgridprosjektene som er tilknyttet senteret har en eller flere doktorgradskandidater og postdoktorer. Tolv av dem presenterte sine forskningsprosjekter under konferansen. Spennvidden er stor fra frekvenskontroll og stabilitet i nettet til virkning av passivhus og markedsløsninger.
De 12 PhD-stipendiatene var Tosin Daniel Oyetoyan, Vijay Venu Vadlamudi, Reza Parseh,
Shoaib Almas, Maxime Baudette, Jan Lavenius, Erling Tønne, Thuc Dinh Duong, Karen Byskov Lindberg, Stig Ødegaard Ottesen og Iromi Ranaweera. Se også Doktorgradsstipendiater viser forskningsfronten
NTNU har en egen professor i smartgrid, Ole-Morten Midtgard, og i tillegg jobber mange andre med temaer som har smartgrid i seg.
Glimt fra konferansen
– Stømnettet får endelig hovedfokus i Europa, etter år med fokus på fornybar produksjon. Uten nett ingen fornybar kraftproduksjon og ingen lading av elbiler eller velfungerende bygningsmasse med nullutslipp og plusshus. Det er utrolig viktig med demonstrasjonsprosjekter for å lære av hverandre.
Per-Olof Granström, EDSO for Smart Grids
– Norge har større potensial for forbrukerfleksibilitet enn Spania, mens det er omvendt med effekten på prisene ved flytting av forbruk. Jo mer anstrengende markedssituasjonen er, jo større blir virkningen av smartgrid.
Torjus Bolkesjø, UMB
– Smartgrid betyr at vi bygger inn økt prosessorkraft og kommunikasjon i hele verdikjeden. Det som skal gi mer intelligent forvaltning av energiressursene og dermed bedre totaløkonomi.
Lei Aanensen, NEK
– Hovedkapitalen i fremtidens nett er nettet vi har i dag og det vi bygger med tradisjonell teknologi de nærmeste årene. Politikerne avgjør om vi skal legge større vekt på ny teknologi inn i nettet.
Trond Svartsund, Energi Norge
Stig Løvlund. Foto: Atle Abelsen
– I Nord-Norge er presset så hardt både i underskudds- og overskuddsituasjoner at vi kjører helt på grensen. Vi kjører Smartgrid Pilot i Nord fordi vi har et reelt behov, ikke for at en leverandør skal selge teknologi.
Stig Løvlund, Statnett
– Det vi har fått finansiert så langt i Demo Dyrøy mikronett er grunn klossene. I andre byggetrinn vil vi bygge intelligens inn i mikronettet.
Trond Østrem, Høgskolen i Narvik
– Use case-metodikken utviklet i DeVID-prosjektet er et nyttig verktøy som bringer oss mot en standardisering på området.
Henning Taxt, SINTEF Energi
– Når man putter smartgriddingser inn i husene til folk, vet man ikke hva som skjer. Oversikt over strømforbruket kan føre til konflikter.
Tomas Moe Skjølsvold, NTNU
Kjell Sand. Foto: Atle Abelsen
– Det er mye snacks for kraft, tele, informatikk og samfunnsvitenskap i smartgrid.
Kjell Sand, NTNU
– Energibransjen vil komme rett inn i en virkelighet med disruptive innovasjoner. Selskapene trenger nye forretningsmodeller.
Knut Johansen, eSmart
– Telekommunikasjoner står for to prosent av verdens energibruk. Ventes å øke til ti prosent.
Ole Jakob Sørdalen, Eltek
– Bellona går inn for energieffektivisering styrt med smartgrid. Den frigjorte energien fra energieffektiviseringen i bygg kan brukes til ulike klimatiltak.
Guro Nereng, Bellona
– Vi vil trenge ressursene fra åtte jordkloder for å gi hele jordens befolkning samme standard i 2050 som vi har i dag.
Wolf Ketter, Erasmus University
– Velferdsteknologien gjør at flere eldre kan bo hjemme. Energiselskapene, med sin erfaring i drift av kritisk infrastruktur, kan hjelpe kommunene.
Jan Onarheim, NTNU
– Vår virksomhet vil være i stor endring, fra å selge strøm til å selge tjenester som gjør at kunden kan styre energibruken bedre, og kan åpne for velferdsteknologi.
Karl Anders Følstad, Follo Energi
– I Tyskland ser vi et nytt marked for solceller kombinert med ulike typer utstyr som batterier. Batterier kan gi avlastning på nettet.
Tore Melland, Statkraft
– Smartgrid teknologi vil bidra til bedre beslutningsunderlag for investeringer i nett. Vi er mer usikre på virkningen blir i forhold til forbrukerfleksibilitet, «smarte hus» og «null-hus».
Sigurd Kvistad, Hafslund Nett
Bjørn Thorud. Foto: Atle Abelsen
– Forumet for informasjonssikerhet i smartgrids arrangerer workshop for nettselskaper i november med fokus på AMS. Resultatene fra forumet for informasjonssikkerhet blir åpne slik at bransjen kan bruke dem i eget arbeid.
Sigmund Kristiansen, DNV Kema
– Landstrøm til de to Kiel-ferjene reduserer CO2-utslippene tilsvarende 1700 biler.
Stian Reite, ABB
– Prisen for kraft fra solceller er nå lavere enn strøm fra nettet. I Norge kan solceller som takstein eller fasader konkurrere med andre bygningsmaterialer.
Bjørn Thorud, Multiconsult
