Det finnes ikke nøkkelferdige løsninger for smartgrid, og det er veldig kostbart å tilpasse integrasjonen hver eneste gang en skal gjøre noe med systemet.
‒ Standardisering er en viktig del av utviklingen av smartgrid. Use Case-verktøyet er utviklet som et steg på veien mot internasjonale standarder på smartgridområdet, blant annet i CENELEC og IEC, sier forsker Henning Taxt i SINTEF Energi.
DeVID er et forsknings-, utviklings og demonstrasjonsprosjekt for næringslivet støttet av Forskningsrådet. Mange nettselskaper og leverandører er partnere i tillegg til Smartgridsenteret. Prosjektet avsluttes i 2014. Demo Smart Energi Hvaler og Demo Steinkjer inngår i prosjektet.
Jordfeil i nettet
Taxt forklarte metoden på Smartgridkonferansen 10. september 2013. I Demo Steinkjer har forskerne prøvd ut Use Case-metodikken for å oppdage, lokalisere og reparere jordfeil så effektivt som mulig.
‒ I denne prosessen er en rekke aktører involvert – personer, systemer og komponenter. Alle disse aktørene må kartlegges og plasseres i systemet for å beskrive hele prosessen fra jordfeilen blir oppdaget til den er rettet, sier han.
Use Case-metodikken gjør det enkelt å legge inn dataene, viser hvilke standarder som skal brukes og viser hvordan informasjonen flyter. Det gir nettoperatørene en rask oversikt over feilen og reparasjonen.
Prosjektet har utviklet en lang rekke Use Case for nettdrift, blant annet balansekontroll i nettstasjonen, innsamling av spenningsverdier og lokalisering av feil. Nå skal et utvalg av dem testes ut i praksis i samarbeid med demoer og leverandører.
Erfaringsdatabase for alle
Forskerne i DeVID jobber med å lage en nasjonal Use Case-database der alle aktørene kan bidra og hente informasjon.
‒ Vi håper smartgridaktørene vil bidra i harmoniseringen av hvordan slike systemer skal utvikles, og dermed få et grunnlag for arbeidet med internasjonale standarder. En viktig del blir da å dokumentere erfaringene fra demoene, sier han.
Begynt å få resultater
Et av Use Casene er en storskala spenningsundersøkelse med de 8000 AMS-målerne på Hvaler. Undersøkelsen gjøres i samarbeid med prosjektet Spesnett i regi av Energi Norge. De innsamlede dataene gjør at nettselskapene raskt kan se hvordan spenningsforholdene er i sitt nett og peke ut hver enkelt måler som går utenfor maksimums- og minimumsgrensene og hvordan de varierer over døgnet.
Et annet Use Case er balansemåling i en nettstasjon. Ved å sammenligne måledata kan nettoperatøren raskt se hos hvilken kunde eller i hvilket område feilen er, basert på data fra AMS-ene og nettstasjonen.
Taxt oppfordret alle deltagerne på Smartgridkonferansen til å ta i bruk Use Case som verktøy, og gi tilbakemeldinger til utviklerne i DeVID-prosjektet.
Nordlandsnett trekker med organisasjonen
En som allerede har bestemt seg for å bruke Use Case, er Nordlandsnett. Nettselskapet vil bruke det for å få forankring i egen organisasjon og for å få frem aktuelle fordeler som AMS-utrullingen kan bidra med. Ikke minst er metoden nyttig for å få kartlagt verdien av de ulike tiltakene i nettet.
‒ Vi ønsker å få fram ideer fra hele organisasjonen, og vil gå hele linje fra idé til mulig gjennomføring. Underveis vil vi finne svakheter i dagens system og hvilke krav vi må stille til nye systemer, sier Tarjei Solvang i Nordlandsnett.
Får frem verdiene
Solvang jobber nå for å finne hvilke Use Case som er mest relevant for nettselskapet. Nordlandsnett har rundt 30 000 målepunkter og investeringen i AMS kommer fort over 100 millioner kroner.
‒ Vi er veldig opptatt av å få ut så mye nytteverdis som mulig i investeringen i smartgrid. De smarte målerne har mer funksjonalitet enn bare måleverdier. Før vi investerer, må vi finne ut hvordan informasjonen fra målerne kan brukes i egne systemer og i egen organisasjon, sier han.
Nordlandsnett har gått sammen med seks andre nettselskaper fra Nord-Trøndelag og nordover i prosjektet SMIL (smart måling i lag) der de samarbeider om utrulling av AMS og mulig felles drift av AMS-systemer. Use Case-metodikken kan også bli brukt her.
Del på facebook
Del på linkedIn