‒ Det nye laboratoriet er en viktig byggestein i realiseringen av Demo Norge for Smartgrids. Smartgridsenteret og partnerne i energi- og nettselskaper har allerede startet demonstrasjonsprosjekter på seks ulike steder i Norge. Nå får vi supplert demoene med et anlegg der forskere og bedrifter kan utvikle og teste utstyr og funksjoner for smartgrid i mindre skala under kontrollerbare betingelser, sier leder Grete Håkonsen Coldevin i Smartgridsenteret.
Smartgrid laboratoriet vil ta utgangspunkt i eksisterende forskningsinfrastruktur på Gløshaugen i Trondheim, og bygge ut et helt kraftsystem i miniatyr. Der skal forskere, energiselskaper og leverandører kunne utvikle og teste alt fra overføring i sentralnettet og distribusjonsnettet til smarte hus og elbiler. Her vil det komme systemer for energilagring, hurtiglader for elbil og all slags smartgrid-teknologi for hjemmene. Det blir muligheter for testing av mikronett (micro grids) med distribuert produksjon og energilagring både i samspill med overordnet kraftsystem og i øydrift. Bedriftene skal kunne komme og teste utstyr før det prøves ut i større skala i et virkelig nett gjennom demoprosjektene.
Tilgang for alle
En viktig ny komponent i laboratoriet blir fjerntilgang til infrastrukturen. Forskere og bedrifter overalt i landet skal på sikt kunne koble seg opp mot måleutstyret via nettet. Først ute til å teste denne fjerntilgangen blir Høgskolen i Narvik og NCE smart energy markets i Halden.
‒ Hele smartgridmiljøet i Norge vil få nytte av forsknings- og utviklingsaktivitetene ved laboratoriet, fra kunder til nettselskaper, samt produsenter og leverandører av smartgridløsninger, sier prosjektleder Marta Maria Cabrera Molinas som er professor ved institutt for elkraftteknikk på NTNU.
Midlene fra Forskningsrådet sammen med egne midler fra NTNU skal gå til å bygge og drifte laboratoriet i perioden 2014-2018. Undervisning, forsknings- og testaktiviteter som kjøres i laboratoriet skal finansieres fra andre kilder. Støtten fra Forskningsrådet er en del av den nasjonale satsingen på forskningsinfrastruktur, deriblant på smartgrid.
Planlagt for høy aktivitet
Det legges opp til at 15 prosent av kapasiteten i laboratoriet skal brukes til undervisning i form av laboratorieoppgaver og masteroppgaver, 55 prosent til forskningsprosjekter støttet av Forskningsrådet og EU der også doktorgradsstipendiatene inngår, og 30 prosent til industriprosjekter der bedrifter vil teste utstyr. Et titalls bedrifter har vist gjennom støttebrev i søknadsrunden at laboratoriet er relevant for industrien.
Blant oppgavene det nye laboratoriet skal dekke er smarte overførings- og distribusjonsnett, integrasjon av fornybar energi, mikronett og alt rundt smartgrid. Se liste nederst på siden.
‒ Det vil gi oss en unik mulighet til å forske på teknologi og funksjonalitet og å verifisere teknologi, sier administrativ leder Kjell Sand som er seniorforsker ved SINTEF Energi og professor II ved NTNU.
Temaer som markedsløsninger, kundeadferd og forretningsplaner blir ikke dekket av laben, det må gjøres med kunder involvert i demoprosjektene som styres av energi- og/nettselskapene. Også informasjonssikkerhet og personvern er det bedre å teste i demoene.
Hovedaktivitetene i Smartgrid Laben blir å utvikle og teste ny teknologi og ny funksjonalitet (Use Cases) for smartgrid. Særlig viktig blir det å finne gode løsninger for måling, styring og interoperabilitet mellom teknologier og systemer.
Sand sender en utfordring til forskningsmiljøene og bransjen:
‒ Nå får dere nye, unike muligheter til å få testet løsninger og teknologier under kontrollerte betingelser idet nye laboratoriet. Det er viktig å utnytte denne muligheten og planlegge slike tester inn i framtidige utviklings- og FoU-prosjekt. Demo Norge for Smartgrids gir samlet sett en mulighet til å gjøre tester i hele utviklingskjeden fra konsepter og piloter i Lab, til demonstrasjon av funksjoner under reelle betingelser i nett koblet mot kunder, til tidlig markedsopptak gjennom «lead users». Det er mye billigere å avdekke problemer i laboratoriet og i demonstrasjonsfasen enn å fikse feil etter at anlegg er satt i drift, sier han.
Internasjonal mulighet
Både NTNU og SINTEF har i mange år samarbeidet med internasjonale partnere på energisektoren.
‒ Dette prosjektet har enormt potensial til å utvikle solide partnerskap og allianser som vil gjøre oss til et av de topprangerte konsortiene og sikre oss videre støtte fra EU-programmer som Horisont 2020, sier Molinas.
Laboratoriet har knyttet til seg forskningspartnere fra flere land. De vil gi tilgang til nye prosjekter i andre deler av verden. Ett eksempel er The Earth Institute of Columbia University som kan trekke med smartgrid-laboratoriet til prosjekter i Afrika der potensialet for utvikling av smartgrid er størst.
‒ Dette internasjonale samarbeidet vil også åpne markeder for norske smartgridløsninger, sir Molinas.
FAKTA OM OFF-GRID LAB
Navn: National Smart Grid Laboratory & Demonstration Platform Formål: Utvikling og testing av nye løsninger for smartgrid-anvendelser Prosjektledelse og drift: NTNU og SINTEF Partnere: NCE Smart Energy Markets, Høgskolen i Narvik, SINTEF Energi Støttespillere: Smartgridsenteret pluss en rekke bedrifter og internasjonale forskningsinstitusjoner Budsjett fra Forskningsrådet: 28,6 millioner kroner Varighet: 2014-2018
|
Tema som smartgrid Laboratoriet skal støtte
|
Del på facebook
Del på linkedIn