Postdoktorene Boye Annfelt Høverstad og Axel Tidemann ved NTNU forsker på hvordan smartgrid kan hjelpe nettoperatørene.
Om ti år vil vi bruke produsere og forholde oss til elektrisitet på en helt annen måte enn i dag. Hus med solcellepaneler på taket, biler som lades og smart utstyr som varmer og kjøler huset når kraften er billig, er bare noen eksempler.
Postdoktor Boye Annfelt Høverstad. Foto: NTNU
Denne overgangen vil kreve mye mer omfattende overvåking og styring av kraftnettet. I prinsippet består nettet av to hovednivåer, transmisjonsnettet som transporterer høyspent elektrisitet over lange avstander, og distribusjonsnettet som transformerer ned spenningen og leverer strømmen ut til brukerne.
Høverstad og Tidemanns arbeid inngår i det store forskningsprosjektet Next Generation Control Centres for Smart Grids som studerer hvordan kontrollrommene kan bli modernisert og bedre tilpasset det nye strømnettet.
Utfordringen AMS kan løse
Transmisjonsnettet er utstyrt med sensorer og gode kontrollsystemer. Nettoperatørene kan følge hva som skjer i sanntid.
Postdoktor Axel Tidemann. Foto: NTNU
Distribusjonsnettet har ikke de samme sensorene og overvåkingen og fjernstyringen av nettstasjonene er bare sporadisk. De siste meterne til brukerne har de ingen oversikt over. Dermed vet ikke operatørene i kontrollrommet om feil før noen ringer og forteller dem det.
Det er utenkelig av økonomiske og praktiske grunner å installere følere og fjernkontroll i alle deler av distribusjonsnettet. Men utrullingen av AMS åpner for en smart måte å få oversikt på.
Ved å hente data fra ned til 30-40 AMS-målere og kjøre dem gjennom avanserte dataanalyser kan de to forskerne forutsi belastningen også i nettstasjonene og distribusjonsnettet.
Vellykkede resultater
Forskningen viser at det er fullt mulig å forutsi lasten for de nærmeste 24 timene i distribusjonsnettet. Men de er avhengige av et stort antall AMS-målere. Hos den enkelte sluttbruker er det fortsatt ikke mulig å forutsi strømbelastningen. Strøm- og effektforbruket varierer voldsomt over døgnet etter som tunge effektslukere som varmtvannsbereder og elbillader slås av og på. Dette er noe forskerne vil se nærmere på neste år.
Les mer om forskningen og resultatene i artikkelen «Data analysis in the Smart Grid» som Høverstad og Tidemann har skrevet i Meta-magasinet (se side 24).
Les populærversjonen om forskningen i artikkelen Hvor mye strøm vil vi bruke neste døgn? på Geminis nettsider.
Del på facebook
Del på linkedIn
