Den vurderingen og tilpasningen strategien har gjort til de Europeiske veikartene for forskning, utvikling og demonstrasjon er nettopp det Forskningsrådet trenger for å vurdere relevans på søknader på en god måte, sier Forskningsrådets seniorrådgiver Erland Eggen. Forskningsrådets Energix program har lagt ut strategien på sine nettsider.

I mange europeiske land har endringene mot smartgrid kommet lenger enn i Norden og man har jobbet frem strategier for forskning, utvikling og demonstrasjon (FoU-D) for å redusere risiko for feilinvesteringer samt koordinere nasjonal aktivitet opp mot internasjonal aktivitet. Norge har manglet både nasjonal strategi og felles koordinering av FoU-D innenfor feltet smartgrid inntil nylig.

Nå foreligger en ny smartgridstrategi for forskning, utvikling og demonstrasjon (FoU-D) for nettselskapene utarbeidet av 15 nettselskaper med Smartgridsenteret som fasilitator. De har også fått god hjelp fra NTNU, SINTEF, NCE smart energy system, Enfo Consulting og Energi Norge.

– Bakgrunnen for strategien er tredelt: For det første har Norge et kraftnett som har en viss alder som trenger oppgraderinger oppgraderes, for det andre har vi klima- og fornybarmålene for 2020 og 2030 som driver frem endringer også i kraftsystemet, og for det tredje skjer det ting på kundesiden innen AMS-utrulling, etablering av ElHUB som muliggjør nye tjenester, sier senterleder Grete Håkonsen Coldevin i Smartgridsenteret.

Coldevin peker på at investeringsnivået i nettbransjen de siste 20 årene har vært lave. De neste ti årene er det ventet at energibransjen i Norge skal invester 140 milliarder kroner. Da trengs forskning, utvikling og demonstrasjon for å gjøre smarte investeringer.

– Utfordringen vår i forhold til den kraftige veksten i investeringer er hvordan vi skal bruke den nye teknologien og hvilken ny teknologi vi har behov for. Derfor gikk vi sammen om å lage en felles forsknings- og utviklingsstrategi, sier Sigurd Kvistad, ansvarlig for smartgrids og AMS-prosjektet i Hafslund. Han presenterte den nye fellesstrategien for distribusjonsselskapene på vegne av innsatsgruppen under Energiforskningskonferansen i Oslo 22. mai.

Innledere: Kjetil Storset, Grete Håkonsen Coldevin, Jan Kristensen, Heidi Kvalvåg, Sigurd Kvistad og Stian Reite på Energiforskningskonferansen. Foto: Claude R. Olsen

 

Viktig for nettselskapene

Strategien har tatt utgangspunkt i EUs veikart EEGI (European Electricity Grid Initiative) og tilpasset veikartet til norske utfordringer og behov.

Hovedtemaene er:

  • Integrasjon av smarte kunder
  • Integrasjon av fornybar og distribuert energi og nye brukere
  • Nettdrift for økt kompleksitet i produksjon og forbruk
  • Nettplanlegging og forvaltning
  • Markedsdesign
  • Felles DSO/TSO temaer
  • Tverrgående («cross-cutting») temaer

Innsatsgruppen har skrevet konkrete utfordringer for forskning-, utvikling- og demonstrasjon innenfor hvert temaområde. De er supplert med forventet nytteverdi og resultat av prosjektene.

– Vi ønsker at nettselskapene skal bruke denne strategien aktivt i forhold til definering av sin egen FoU-strategi, samt i vurderinger av hvilke typer prosjekter de skal støtte. Men det er også viktig at virkemiddelaktørene ser på strategien for å få en pekepinn på hvordan nettbransjen ser på utfordringene, sier Kvistad.

Strategien har estimert finansieringsbehovet for FoU-D i perioden 2015-2019 til i gjennomsnitt 80 millioner kroner i årlig bidrag for nettselskapene og forventer at en slik innsats bør kunne utløse virkemidler i tilsvarende omfang.

 

Leverandørindustrien bidrar til utvikling av det smarte nettet

ABB, Powel og Telenor er store leverandører til nettselskapene og var utfordret til å si noe om kraftelektronikk for det smarte nettet, beslutningsstøtte for fremtidens drift og planlegging, og telecom for smartgrids. De hilste forslaget i strategien om store demoprosjekter velkommen og minnet om at Norge nå har en sjanse til å utvikle industri.

Teknologien i nettet utvikles i stor grad av leverandørene i samarbeid med kundene. De viktigste utviklingstrekkene er mer intelligens ute i distribusjonsnettet med de mange nettstasjonene (i Norge finnes det 130.000 av dem), muligheter for å lagre energi og utvikling av selvreparerende nett.

– Vi er glad for fokuset på støtte til demoprosjekter. Det synes vi er en god idé, sier Stian Reite, ansvarlig for smarte nett i ABB. ABB i Norge er en stor leverandør av bryteranlegg. Hver åttende vindturbin i verden har et bryteranlegg herfra.

Operatørene i driftssentralene og planleggeren har behov for smartere IKT-systemer som overvåker og styrer helt ut i distribusjons nettet. Med bedre systemer for beslutningsstøtte, er det millioner å spare ifølge Kjetil Storset, direktør for smartgrid i Powel AS.

– Når du skal investere 80 milliarder kroner, er det litt trist hvis du bruker dem på feil plass. Jeg tror at du kan redusere tallet 80 til 60 milliarder, sier han. Powel er en av de ledende leverandørene av programvareløsninger for energibransjen, og har løsninger for å raskt vise hvor feil er i distribusjonsnettet. Sammen med Fredrikstad Energi og ABB tester Powel  ut en ny løsning for driftssentraler i demoprosjektet Smart Energi Hvaler.

Undersøkelser Telenor har fått gjennomført viser at frem til 2020 kan IKT-bransjen bidra til å redusere verdens totalt CO2-utslipp med 17 prosent.

– Smarte nettverk er en viktig del av å gjøre lavkarbonsamfunnet mulig globalt. sier Jan Kristensen, ansvarlig for samfunnsansvar i Telenor.

IKT er en muliggjører for smarte nett, men skaper også noen utfordringer når det gjelder, personvern, datasikkerhet og skytjenester.

 

Regulatoren får en viktig rolle i utviklingen av smarte nett

– Det er utrolig viktig å ta sikkerheten på alvor. Her ligger et enormt ansvar hos aktørene for at det ikke utnyttes, sier Heidi Kvalvåg, seksjonssjef i NVE og ansvarlig for sluttbrukermarkedet. AMS åpner for at energiaktørener for første gang får mulighet til å fjernstyre strømtilgangen hos forbrukerne.

– Vi som regulator må føle oss trygge på at aktøren som styre bryterfunksjonen forstår ansvaret. Heldigvis er norske nettselskaper vant til å håndtere kritisk infrastruktur, sier hun.

NVEs statistikk viser at effektbruken nå stiger mer enn energibruken. Det er et godt tidspunkt til å ta i bruk ny teknologi. Og mye av teknologien finnes.

– Tiden er moden for storskala implementering Det ligger så store gevinster for nettselskapene av det i seg selv burde være et incitament for nettselskapene til å gjøre noe. Bruk den nye FoU-ordningen. Den er foreløpig ikke brukt maksimalt. Vi skulle gjerne sett flere søknader på smartgridutvikling, sier Kvalvåg.

 

Stinn brakke: Interessen var stor for workshopen om smartgrid under Energiforskningskonferansen 2014. Foto: Claude R. Olsen