Smartgrid Forskningssenter

Forskningsrådet har åpnet opp for å få i gang et forskningssenter knyttet opp mot smartgrid. NTNU har allerede lagt inn betydelige midler til smartgridforskning, med et professorat og 11 stipendiatstillinger på IME, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk.

Ønsket er å bygge opp et Forskningssenteret for Miljøvennlig Energi (FME) som har smartgrid som fokusområde. Et kjerneteam på seks personer fra NTNU og SINTEF har som ansvar å drive det nasjonale Smartgridssenterets prosess mot en FME framover.

– Når det er snakk om å utvikle en FME innen smartgrids er det naturlig at initiativet kommer fra det nasjonale Smartgrisenteret, siden dette har vært et av motivene for å etablere senteret. Den bakenforliggende årsakene ligger i erkjennelsen av at systemorientert FoU på kraftsystem/kraftnett ikke har hatt det omfang som det bør ha i lys av kraftnettets stadig viktigere rolle fremover for å bidra til utviklingen av et miljøvennlig, robust og kostnadseffektivt energisystem, sier Kjell Sand, faglig leder for det nasjonale Smartgridsenteret og professor NTNU og seniorforsker ved SINTEF.

Bredt initiativ

Det er enighet om at et eventuelt forskningssenter bør involvere flere fagfelt og ulik kompetanse.

– Vi ønsker en brei, tverrfaglig representasjon på NTNU. SINTEF vil ha en viktig rolle, men det er svært viktig også å ha med eksterne nettselskap, industriselskap, kraftprodusenter og distributører, sier Olav B. Fosso, professor og instituttleder NTNU Elkraft.

Dag Eirik Nordgård, Forsker hos SINTEF Energi, og prosjektleder for det felles NTNU/SINTEF-initiativet, trekker fram behovet for å modernisere el-systemet vårt for å få et mer fleksibelt energisystem enn det vi har i dag. Å få til integrering av fornybare energikilder og utnyttelse av forbrukerfleksibilitet er en nødvendighet.

– Forskningsrådet og Energi 21 har erkjent at å utvikle eneregisystemet i retning av et smartere nett er nøkkelen for å få utnyttet en slik fleksibilitet. Dette er en tematikk det jobbes med over hele verden, sier han.

Nordgård mener en av utfordringene vi står ovenfor, er at fra vi må gå fra et strømnett som har vært et isolert fagområde for elkraftingeniører, til et smartnett hvor også stor grad av IKT-kompetanse er nødvendig.

– Vi beveger oss over i et fagfelt som har mange fasetter. Heldigvis er dette en utfordring som aktørene i det nasjonale Smartgridsenteret er veldig godt skodd for å møte. Gode krefter fra ulike fagmiljø forenes i senteret.

Mange må involveres

Nordgård mener én hovednøkkel for å lykkes er å bruke demonstratorer, såkalte ”real life applications”.

– Utviklingen av fremtidens smartnett må ikke være en teoretisk øvelse, men må gjøres i samarbeid med norsk industri og brukere. Samtidig gjør behovet for utvikling og integrering av nye teknologier at forskning er nødvendig. Det er både forskningsutforinger og praktiske utfordringer som må møtes i dette prosjektet.

Marta Molinas, professor på institutt for EL-kraftteknikk på NTNU, poengterer at fordi smartgrid er et vidt konsept som omfavner flere ulike disipliner og teknologier, er det vanskelig å få en komplett oversikt, også over hvilke sektorer som bør involveres i det.

– Med alle utfordringene som følger med smartgrid er det svært viktig at de som er strategiske beslutningstakere, både har god forståelse av smartgrid under norske forhold, og har et langtidsperspektiv på det de gjør. Det vil si myndighetene og deres rådgivere, universitetsledere og ledere av forskningsinstitusjoner. Industriledere er ekstremt viktige som strateger for smartgrid i Norge, sier Marta Molinas.

At flere forskningsmiljøer må involveres i et framtidig smartgrid forskningssenter er det liten tvil om. Ulike miljøer på NTNU og SINTEF er selvskrevne.

– I tillegg har vi gjennom det nasjonale Smartgridsenteret, samarbeid med forskningsmiljøer både i Narvik og i Halden, samt kontakt med UMB på ÅS og Trøndelag Forskning og Utvikling. Det vil også være viktig å videreutvikle kontakter med internasjonale miljøer for samarbeid og erfaringsutveksling, sier Nordgård og tilføyer: – Behov for å forske på energisystemer som knytter dette sammen er stor. Hvis vi ikke får til den nødvendige nettløsningen faller andre biter i fisk. Nettløsningen er nøkkelen for å få totalen til å virke.

Omfattende søknadsprosess

Mye arbeid gjenstår før en søknad fra NTNU/SINTEF er klar. Kjerneteamet har mål om å møtes ukentlig.

– Siden et slikt senter er et senter for «fremragende forskning» innebærer det at vi i en søknad må dokumentere at de FoU-tema som adresseres er områder hvor Norge ligger i front internasjonalt. Siden smartgridtemaet er så bredt som det er, ligger det store utfordringer i å identifisere de viktigste forskningstema og å utvikle en god og logisk  arbeidspakkestruktur, sier Kjell Sand.

Forskningsrådets målsetting er å være i front for norsk forskning og bidra
til en forskning som kommer samfunnet til nytte og som fremmer norsk næringsliv og industri.

– Henvendelsene vi har fått fra det nasjonale Smartgridsenteret og Energi 21 vurderes nå i samråd med aktører og interessenter. Vi vil senere fremme forslag overfor våre bevilgende myndigheter. Hvis man kommer til at en FME-ordning er best, vil en utlysning finne sted etterfulgt av en søknadsprosess der aktørene må få tilstrekkelig tid til å utforme forskningsinnhold og konsortier. Dersom midler blir bevilget, og akseptable FME-søknader fremmes, vil et FME på smartnett kunne være operativt i 2012. Hvis ikke vil Forskningsrådets støtte på dette området bli organisert som i dag,  sier Erland Eggen, rådgiver i forskningsrådet.

Kjerneteamet som jobber med søknaden skal ikke gjøre all jobben og ta alle avgjørelser alene, men de skal ha ansvar for at prosessen går videre i en hensiktsmessig retning. Andre interessenter og deltakere vil kobles på arbeidet etter som behov oppstår.

– Vi regner med at det blir konkurranse i søknadsrunden, men vi skal være med å konkurrere om tildelingen. En FME vi være viktig for å få opp en helhetlig aktivitet på smartgrid, et område som har stor framtidig betydning, sier Olav B. Fosso, NTNU.

Kjerneteamet består av:
Dag Eirik Nordgård, SINTEF Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi
Marta Molinas, NTNU Institutt for Elkraft
Kjetil Uhlen NTNU Institutt for Elkraft
Kjell Sand SINTEF Energi og NTNU Institutt for Elkraft
Gorm Johansen, SINTEF IKT
Stian Nygård, SINTEF Materialer og kjemi