Smartgridutviklingen med tilhørende instrumentering vil gi nettselskapene mye større datamengder å forholde seg til. Disse må forvaltes både administrativt og i forhold til å utnytte mulighetene dataene gir til smartere overvåkning. NTNU-prosjektet Fremtidens driftssentral/The next generation control centres, utarbeider ulike scenario i forhold til dette. Spesielt har de fokus på å utarbeide scenario ut fra hvilke arbeidsprosesser som vil bli døgnkontinuerlige prosesser.

Prosjektet er kommet godt i gang. Det er til sammen fem PhD-er og post.docer knyttet til prosjektet. Disse produserer vitenskapelige artikler, som blir prosjektets hovedprodukt. Prosjektet arrangerer workshops for å belyse ulike problemstillinger.

Kartlegger utfordringene

Kjell Sand– Vi har vært rundt på ulike driftsentraler, blant annet Hafslund, EB, Trønderenergi og NTE, og snakket med dem om hvordan de jobber og tar beslutninger i dag, og hva de tror AMS og mer instrumentering i nettstasjonene vil bety. Nå jobber jeg med å sammenfatte resultatene av samtalene og workshopene i en rapport. Denne skal være et grunnlag for nettselskapene i forhold til hvordan de skal møte utfordringene med de store datamengdene og de mange mulighetene som ligger i disse, sier Kjell Sand.

Sand var opprinnelig leder for prosjektet, men har nå gått over i en annen rolle og Rolf Michelsen, tidligere nettdirektør i TrønderEnergi, har nå overtatt prosjektledelsen.

– I dag har energiselskapene ingen overvåkning på de lavere spenningsnivåene i distribusjonsnettet. Hvis noen graver over strømkabelen utenfor huset ditt, er det sannsynligvis du selv som kommer til å oppdage og varsle om dette. Høyere oppe i systemet, slik som i transformatorstasjonene er det en mye mer overvåking og kontroll. Men når smartgrid blir implementert og de nye driftssentralene kommer i drift, vil det være snakk om et helt annet behov for kontroll enn i dagens system. Informasjonen vil gi nye oppgaver til nettselskapene, og det er dette vi prøver å forberede dem på, sier Sand.

Han beskriver det slik at driftssentralen er E-verket utenom arbeidstid. Ettermiddag, kveld og natt vil de ha ansvaret. Dersom det går en alarm kan den være så viktig at ikke kan gjemmes til neste arbeidsdag, men må reageres på med en gang.

Lang tidshorisont

I regi av det nasjonale Smartgridsenteret har det blitt etablert flere ulike prosjekter hvor drift i kraftsystem inngår. De ulike prosjektene har forskjellige innfallsvinkel, og tidshorisont. De skal utfylle hverandre i forhold til fokusområde, teknologi og funksjonalitet med mere.

Mens Demo Steinkjer, Smart energi Hvaler og Demo Lyse har kort til medium varighet, og DeVID har medium varighet med et treårsperspektiv, er Fremtidens driftssentral ment å gå over minimum fem år. Det gir sistnevnte prosjekt muligheten til å bruke resultater og data fra de andre prosjektene.

Prosjektet Fremtidens driftssentral er et samarbeidsprosjekt mellom IME-instituttene Elkraftteknikk, Datateknikk og Telematikk, noe som gir gode muligheter for å koble sentrale fagdisipliner innen Smartgrids.

Hafslund, Powel, Eidsiva, Simens ABB, NTE, Statnett, EB, Agder energi, Smart Grid Norway er bedrifter som er med i prosjektet.