Advarer mot AMS-unntak

Endringen i forskriften gjelder en utsettelse av tidsfristen fra 1. januar 2017 til 1. januar 2019, mens presiseringen gjelder vilkårene for unntak fra utrullingen av AMS.

Nettopp mulighetene for unntak uroer både forskere og bransjens talsmenn.

– Dersom flere kunder blir unntatt, vil det snevre inn mulighetene for effektiv overvåking av kraftsystemet og utvikling av smartgridløsninger, sier SINTEF-forsker og fagansvarlig i The Norwegian Smartgrid Centre, Kjell Sand.

NVE må innen 15. mars 2013 komme med de endelige endringene i forskriften.

Tviler på gevinst av unntak

Fagansvarlig Kjell Sand i Norwegian Smartgrid Centre tror ikke på noen samfunnsøkonomisk gevinst i å utelate småforbrukere fra AMS-kravet.

Sand tror ikke det ligger noen vesentlig samfunnsøkonomisk gevinst i å lage unntaksregler for forbrukere med mindre enn 1000 kWh årlig forbruk, slik OED indirekte foreslår.

– Dette forbruket må uansett avregnes og mates inn i nettselskapenes datasystemer, og registreres i det sentrale IKT-navet. Ingen vet hvordan dette skal håndteres, eller om det er noen reell effektiviseringsgevinst i å holde det på siden av AMS-systemet.

Sand peker på at en grenseverdi på 1000 kWh/år ikke nødvendigvis er noen god løsning, siden maksimaleffekten er mer dimensjonerende for nødvendig nettkapasitet enn årlig energiforbruk. En familie som bruker hytta et par uker i året kan utmerket godt ha et forbruk på under 1000 kWh/år, men et høyt effektbehov den korte tida hytta er i bruk.

Distribuert produksjon

En grenseverdi må også ta høyde for muligheten for distribuert produksjon. Solcelleanlegg kan bli mer utbredt framover og få mulighet til å mate kraft inn på nettet i store deler av året når hytta ikke brukes av eieren.

– Hvordan skal nettselskapet håndtere situasjonen når ei hytte skifter eier, med et helt annet forbruksmønster enn den forrige? I sum tviler jeg på at det er noen effektiviseringsgevinst for nettselskapene ikke å rulle ut AMS til de minste kundene. Da vil de miste alle muligheter for merverdien av AMS-systemet, som ikke er formulert som krav i AMS-forskriften, nemlig nettnytte og elsikkerhet, sier Sand.

Trenger mer effekt i hytter og hus

Professor Bernt Bremdal er bekymret for forskning og utvikling innen smarte nett om politikerne ikke makter å gi stabile rammebetingelser for utviklingen.

Bernt Bremdal, som blant annet er rådgiver til styret i Norwegian Smartgrid Centre og prosjektleder i DeVid og SmartStrøm Hvaler, peker på at utviklingen går i retning flere elektriske biler, varmepumper, gjennomstrømsvarmere for vann og andre anretninger som krever høy effekt.

Etter hvert som folk får mer av slikt utstyr på hyttene og i hus, blir det enda viktigere for nettselskapene å få oversikt og kontroll på lastflyten i nettet. Nordmenn utgjør en homogen gruppe som ofte gjør de samme tingene til samme tid.

– Dette gjenspeiler noe jeg har savnet fra sentralt hold i hele debatten om nettutviklingen. Fokuset har ligget på selve nettet, systemene, markedet og bransjen, men i liten grad på sluttbrukeren, sier han.

Skal se på brukeratferd

Derfor har Bremdal og hans kolleger i DeVid startet et delprosjekt der de undersøker hvordan slike forhold kan håndteres. Arbeidet bygger blant annet på forskning som SINTEF har gjort.

–Å få bruker til å operere mer i takt med tilstanden i nettet og i markedet, krever at forbrukerne forstår hvordan deres egen adferd og levemåte påvirker dette. AMS vil være avgjørende for å kunne håndtere dette, sier Bremdal.

Håpløs dansk løsning

I brevet fra OED blir NVE også bedt om å vurdere hvorvidt danskenes løsning på et sentralt datanav kan erstatte et norsk IKT-nav for lagring av AMS-data.

Bremdal er ikke begeistret for tanken på en dansk dataløsning.

– Det kan få konsekvenser for norsk forskning og utvikling på området. Danskenes nav løser ikke morgendagens behov. Da vil vi få en løsning som er mer orientert mot en minstestandard, framfor en som flytter grenser og gir norsk kraftbransje anledning til å posisjonere seg for framtida, sier Bremdal.