Intoto er et nytt selskap som jobber med «intelligente vassdrag». Nå installerer de en rekke nye sensorer langs Kvina og sideelva Litleåna. Etter sommeren begynner de første målingene og utprøving av nye prediksjonsmodeller. De skal gi langt bedre kunnskap om vannstanden enn i dag og bedre varsler.

 

Starten

Storflommen i Liknes i Kvinesdal kommune i 2015 da alle måtte evakueres var en vekker.

– Da vi sto her midt på natta og det var full krise, og spurte brannmannskapene og folk fra kommunen om hva som vil skje med vannet de neste to timene, var det ingen som kunne svare. Da skjønte vi at her var det et stort problem, sier daglig leder og gründer Frode Aagedal.

Sammen med Scott Basgaard og Morten Hauan som også bodde og jobbet i Kvinesdal, dykket han ned i problemet. De tre gründerne har bakgrunn fra internett og IoT. De var vant til å håndtere store mengder data i IT-verden, og ble overrasket over hvor lite data som fantes om vannet i vassdrag. De brukte mye tid på å forstå mekanismene i vassdragene i Kvinesdal.

I 2018 tok de spranget og etablerte Intoto. Navnet kommer fra latin og betyr til sammen.

Selskapet jobber for å gi lokal innsikt i vassdrag. De tre gründerne snakket med en rekke ulike aktører om bruk av data fra elver og bekker. Det var kommuner, kraftselskaper, lokalbefolkningen, miljømyndigheter, forskere, vegvesenet, Jernbaneverket, forsikringsselskaper og oppdrettsnæringen. Alle var interessert, men fra hvert sitt ståsted.

– Vi ser vassdraget som en helhet. Det har vært interessant å samle aktørene og bryte datasiloene, sier Aagedal.

Alle har behov for oppdaterte vanndata med prediksjoner for vannstanden på kort og lang sikt. Intotos forretningsmodell er å levere prediksjoner om vannet i vassdrag tilpasset den enkelte aktør. Selskapet monterer målepunkter, setter opp kommunikasjonsnettverk, bruker skyløsninger for å håndtere dataene og lager app eller desktop-løsninger for å presentere dataene.

 

Kunstig intelligens

Et trettitalls målebokser blir plassert langs Kvina og Litleåna i Kvinesdal. Illustrasjon: Intoto

Intoto fikk tidlig et samarbeid med Sira-Kvina kraftselskap for å prøve ut ideene sine. Dette forprosjektet viste at teknologien fungerte.

Nå er de i startgropa i prosjektet SKIV (Sira-Kvina intelligent vassdrag) som samler alle aktørene rundt Kvina og Litleåna, og er støttet av Innovasjon Norge. Intoto skal montere 30 nye målepunkter i vassdragene. Målingene begynner etter sommeren.

Størstedelen av prosjektet er programutvikling. Intoto skal lage to ulike prediksjonsmodeller med kunstig intelligens, en nyskapende kartløsning og en klimaplattform med sammenstilling av annen klimadata. Mye arbeid er lagt i å forstå hvordan vannstanden endrer seg under ulike værforhold og lokale variasjoner.

Den ene prediksjonsmodellen vil vise en flomsituasjon fra time til time, basert på data om vannstanden oppstrøms i vassdraget.

Den andre modellen vil vise hva som vil skje med vannet inntil fire døgn frem i tid. Den vil være basert på hydrologikompetanse og meteorologiske data.

I løpet av året vil Intoto starte flere tilsvarende prosjekter.

 

Delingsvillige

Det unge selskapet har allerede en rekke partnere, men vil gjerne ha flere som nytt medlem i Smartgridsenteret.

– Vi er tidlig i utviklingen av selskapet og det er viktig for oss å blir kjent med ulike aktører og finne gode samarbeidspartnere. Vi er delingsvillige av natur og liker å jobbe på kryss og tvers med ulike aktører, sier Aagedal.

Han og kollegene håper de kan lære mer om hva som rører seg i Norge, et av landene de mener ligger fremst i verden på offentlige data, som kartdata

– Norge er en veldig bra plass å begynne, men vårt langsiktige mål er å være på markeder utenfor Norge i 2022, sier Aagedal.

Gründerne Frode Aagedal, Morten Hauan og Scott Basgaard vil gjøre flomvarslingen bedre. Foto: Intoto

Han håper Intoto kan tilføre de andre medlemmene i Smartgridsenteret friske ideer, gründerskap, nytenking og IT-kompetanse.

Kraftverkene jobber også med disse problemstillingene og sitter på data internt. Og som de ikke deler av forretningsmessige hensyn. Intoto er opptatt av at slike data deles til fordel for alle.

– Det er et interessant spørsmål hvor lenge de klarer å sitte på dataene. Hvis verden skal klare å løse problemstillingene rundt vassdrag best mulig, må de åpne for å dele data. For eksempel om hvor mye vann som renner gjennom kraftverket, hvor mye vann det er i magasinet eller hvor mye tilsig det er av snøsmeltingen, noe av dette er i dag ikke offentlig. Det er bare et tidsspørsmål før andre aktører vet mer om dette enn kraftverkene selv, sier Aagedal.