Jan Onarheim ser mot et nytt nasjonalt initiativ. Foto: Atle Abelsen

Jan Onarheim ser mot et nytt nasjonalt initiativ. Foto: Atle Abelsen

Nå som Smartgridsenteret er vel etablert, har ikke Jan Onarheim ro på seg. Han er klar for et nytt nasjonalt initiativ, denne gangen innenfor velferdsteknologi. Nøkkelen er å koble folk sammen og danne landslag.

I The Norwegian Smart Grid Centre har koblingen lykkes til fulle. Fra å være en løs idé i 2009, er senteret i dag en drivkraft i utviklingen og gjennomføringen av smarte energisystem i Norge.

Aktivitetene i Smartgridsenteret passer som hånd i hanske med utrullingen av AMS, og har trukket til seg store deler av energibransjen. Fem demonstrasjonsprosjekter landet over og det store forskningsprogrammet DeVID er godt i gang.

– Årsaken til at vi har lykkes er at vi har klart å samle forskningsmiljøer og bedrifter i et ”landslag”. Det handler om å bygge tillitt mellom akademia og industri ved å holde alle informert underveis. Vi har latt bransjen hele tiden ha flere hender på rattet enn akademia, så når det kommer forskningsinitiativer har industrien stor forståelse for dem, sier Onarheim.

 

Energiselskapene må ikke sove i timen

Energiselskapene har fått ekstra tid for seg til å rulle ut AMS etter at NVE har utsatt fristen med to år til 2019. Det må ikke bli en sovepute.

– Jeg frykter den norske mentaliteten om å utsette ting. Da får energibransjen like dårlig tid på seg til å utnytte mulighetene med AMS. Det hadde vært kjempemessig om energiselskapene bruker de to ekstra årene til å se på hvordan de kan ta gevinst på smarte nett og ny tjenesteutvikling, sier han.

Energiselskapene kan for eksempel ta en sentral rolle innen velferd. Eldrebølgen kommer, og flere ønsker å bo hjemme.

– Kommunene trenger hjelp til å utvikle velferdsteknologien og -tjenestene. Og siden de eier energiselskapene, kan de få hjelp av dem, spesielt de som har vært så kloke at de har beholdt bredbåndet sitt, sier Onarheim.

I Stavanger-regionen får kommunene hjelp fra Lyse som hittil er det eneste energiselskapet som har gått inn i velferdsteknologi for fullt.

Fra havvind til smarte nett

Kimen til Smartgridsenteret ligger i vindkraft til havs. NTNU, SINTEF og industripartnere gikk i 2008 sammen om å etablere et nytt forskningssenter for havvind kalt Nowitech. De lyktes i 2009 da Forskningsrådet tidelte Nowitech status som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME). I arbeidet med Nowitech dukket ideen om et smartgridsenter opp.

– Vi så at smarte nett var spennende og tenkte at her gjaldt det å ta posisjoner. Flere bedrifter var interessert og vi fikk viktig drahjelp fra NTNU og SINTEF Energi, sier Onarheim.

Finansiering av driften ble løst ved å etablere medlemskontingent for partnerne i senteret. Kontingenten sikrer driften av senteret, som har en ansatt daglig leder og en studentassistent. I tillegg har faglig ansvarlig professor Kjell Sand ved SINTEF/NTNU vært en sentral aktør og suksessfaktor. Parhestene Sand og Onarheim har gått i bresjen for utviklingen av smarte nett i en grad som har gitt dem kallenavnet Pompel og Pilt.

Aktivitetsnivået Smartgridsenteret er mye høyere enn antall ansatte skulle tilsi. Det skyldes at de mange prosjektene under Smartgridsenteret har sine egne finansieringskilder og egne styrer. På denne måten har senteret unngått unødig byråkrati og en topptung organisasjon.

Kobleren

Det er få i smartgridmiljøet i Norge som ikke har et forhold til den avtroppende lederen i Smartgridsenteret. Ikke så rart med en mann som stadig er på telefonen og som ikke er redd for å snakke rett ut på møtene.

– I den grad jeg kan noe, så er det å se koblingsmuligheter, koble folk sammen for så å hoppe vekk og ikke stå i veien, sier han.

Nå hopper han til side og vender tilbake til NTNU for å jobbe med innovasjon og entreprenørskap blant studentene

– Senteret er oppe å stå og da passer det å ta tak i nye ting, sier han.

Et av målene er å gjenta suksessen og bygge et nasjonalt initiativ for velferdsteknologi.

– Velferd er et atskillig mer ulendt landskap enn smarte nett. Det er ikke rart at folk er skeptiske til en eldre herre med røde briller og snurrebart, men når de forstår at initiativet vil vil være en muliggjører for alle, endrer de holdning, sier han.

 

Milepeler i Smartgridsenterets første år
  • Etablert fem demoprosjekter som dekker alle sider av smartgridutviklingen, fra den vanlige forbruker til leverandørbedriftene, nettselskapene og Statnett. Demoene ligger i Steinkjer, på Hvaler, i Rogaland, på Dyrøy og i Alta.
  • Etablert det store forskningsprogrammet DeVID (Demonstrasjon og verifikasjon av intelligente distribusjonsnett) med et budsjett i perioden 2012-2014 på 30 millioner kroner, støttet av Forskningsrådet.
  • Bidratt til at NVE kom med forskriften som gjør at nettselskapene kan bruke penger på forskning og utvikling fra 2013.
  • Dannet et landslag for fremtidens energisystem.