Det er ikke ofte så mange fagmiljøer på tvers av så mange institusjoner leverer et felles arbeid. Derfor har det også tatt tid å komme i havn.

   De fremste bidragsyterne til forskningsstrategien har vært de følgende:

– Trond Østrem, Høgskolen i Narvik
– Torjus Bolkesjø, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
– Chunming Rong, Universitetet i Stavanger
– Russel Wolff, Universitetet i Stavanger
– Kjell Sand, SINTEF Energi/NTNU, Institutt for elkraftteknikk
– Geir Mathisen, SINTEF IKT
– Grete Coldevin, The Norwegian Smartgrid Centre, Smartgridsenteret
– Marianne Ryghaug, NTNU, Institutt for tverrfaglige kulturstudier
– Asgeir Tomasgard, NTNU, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse
– Poul Heegaard, NTNU, Institutt for telematikk
– Olav B. Fosso, NTNU, Institutt for elkraftteknikk
– Ole-Morten Midtgård, NTNU, Institutt for elkraftteknikk
– Vojislav Novakovic, NTNU, Institutt for elkraftteknikk
– Morten Hovd, NTNU, Institutt for Kybernetikk (Scientific committee leader)      

 

På vegne av Scientific Committee ønsker Morten Hovd at dokumentet brukes av fagmiljøene selv, av energi- og IKT-bransjen og ikke minst av Virkemiddelapparatet. Eksempelvis peker dokumentet på at det er behov for strukturerende virkemidler på feltet som gjør at industrien og fagmiljøer kommer sammen i et langsiktig samarbeid for forskningsbasert innovasjon. Videre anbefaler strategien at forskningstematikken og interessentene i smartgridsutviklingen er såpass bredt sammensatt at det bør etableres mer enn ett forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) innenfor temaet.

Smartgridsenterets leder, Grete Coldevin, vil på vegne av styret i Smartgridsenteret gratulerer Scientific Committee med arbeidet. Hun sier at strategien gir en god innsikt i ulike fagmiljøers kompetanse og forskningsinteresser. Det er ikke bare tekniske miljøer som er representert. Strategien inneholder også bidrag fra samfunnsvitenskapelige og økonomiske fagmiljøer. Dokumentet viser at Smartgrids rommer et bredt sett av forskningsspørsmål og utfordringer. Strategien er skrevet på engelsk slik at den også skal kunne kommunisere til internasjonale fagmiljøer hva smartgrids representerer fra et norsk perspektiv.

Coldevin legger til at i fjor leverte nettselskapene i Smartgridsenteret en felles strategi for Forskning, utvikling og demonstrasjon – sett ut i fra nettselskapenes behov.

Nå har også forskningsmiljøene kommet på banen og trukket opp et bredt perspektiv hvor smartgrids inngår i en visjon om fremtidens intelligente og klimavennlige energisystem.

Rapporten kan lastes ned i PDF her.