De fire hovedscenarioene for 2030 er:

1. Tjenester uten grenser

Energiforbruk er fremdeles et lavinteresseprodukt, men forbruket er fleksibelt med automatisk styring og koordinering. Forbrukerfleksibilitet er blitt viktig i kraftsystemet, og alle kunder er aktive med mulighet for forbruk, produksjon og lagring av energi. I forbindelse med smartgridutviklingen ble alle luftledninger i distribusjonsnettet erstattet med kabler, og uplanlagte avbrudd er avskaffet for kunde. Alle hjem har en elbil som deltar som en aktiv ressurs i kraftsystemet. En megler tilbyr ulike tjenestepakker, hvor kunden velger pakke ut fra hvilken profil han/hun ønsker, for eksempel «Den miljøvennlige», «Luksus», «Praktisk», «Travle» og «Omsorgspakken».

2. Full kontroll i krisetider

I 2030 er både været og kriminaliteten blitt mer ekstreme. Dette har ført til stor interesse for et robust nett som både tåler ekstremvær og datakriminalitet. Fossilt brensel er faset ut og det er stor interesse for andre energikilder. Det stilles krav til nettet – med energiflyt i alle retninger, til alle tider av døgnet og året. Det er behov for ny regulerings- og modelleringsteknologi. På grunn av kompleksiteten smartgrid har ført med seg, er nettselskapene omstrukturert i større enheter med avansert systemkompetanse. Lokalt har nettselskapene spesialkompetanse for å håndtere kritiske situasjoner og IKT-kompetanse for beredskap. Samtidig er ikke-kritiske funksjoner outsourcet.

3. Velfylt verktøykasse og ubegrenset datatilgang

Klimaet er blitt mer ekstremt, men løsningen for nettselskapene for å sikre høy leveringskvalitet var å tenke nytt når det gjelder redundans, med stor utbredelse av mikrogrid som kan gi lokal forsyning ved avbrudd i den sentrale strømforsyningen. Befolkningen i Norge er opptatt av sikker strømforsyning og benytter seg av integrerte tjenesteløsninger (energi, kommunikasjon, underholdning og velferd). Strømnettet er blitt en kompleks infrastruktur med online tilstands- og driftsovervåkning, med mulighet for rask feillokalisering og gjenoppretting. Tilstanden til kritiske komponenter i nettet blir nøye overvåket, og levetiden til komponentene blir optimalt utnyttet. Det har vært stort fokus på utdanning og forskning, så i 2030 kan Norge skilte med god tverrfaglig smartgridkompetanse.

4. Artig så lenge det varte

Nettbransjen er preget av skuffelse og oppgitthet. Innføringen av AMS gikk ikke som planlagt, og resultatet var dårlig omdømme og høye kostnader fordi teknologien og løsninger for IT-sikkerhet ikke holdt mål. AMS-data brukes kun til å lage faktura til kunder. Nettselskapene har ikke greid å ta i bruk ny teknologi for å utnytte eksisterende nett og sliter nå med utfordringer i distribusjonsnettet forårsaket av nye forbruksmønstre og apparater. AMS-prosjektet var populært de første årene etter innføringen. Så begynte de negative historiene angående dårlig personvern å komme fram, samtidig som strømprisen falt. Insentivene og motivasjonen for å tilpasse strømforbruket forsvant. Nettselskapene sliter med å rekruttere folk med riktig kompetanse og er dermed blitt avhengig av dyre og eksterne ressurser.

Fokuserer på det tenkelige, ikke det sannsynlige

Scenariostudien er gjennomført som en del av DeVID-prosjektet «Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett». Formålet med studien var å utvikle representative scenarioer i form av mulige fremtidsbilder for anvendelse og utbredelse av smartgridteknologier i fremtidens elektriske distribusjonsnett mot 2030.

Studien viser et «mulighetsrom» for tenkelige fremtidsbilder og det er ikke gjort noen vurderinger angående sannsynlighet for de ulike scenariene eller elementene som inngår i scenariene. Tvert imot har slagordet gjennom hele prosessen vært å fokusere på det tenkelige, ikke det sannsynlige.

Resultatene fra scenariosamlingene, hovedscenarioene og identifiserte muligheter, utfordringer for aktører og anbefalinger er samlet i rapporten  «Scenarioer for fremtidens smarte distribusjonsnett», som er tilgjengelig for medlemmene av DeVID-prosjektet

Les mer om DeVID-prosjektet