Med et nesten fullsatt rådsrom på NTNU under årsmøtet ble det småtrangt da Smartgridssenteret inviterte til åpent fagseminar på Elektrobygget. Flere professorer ved NTNU og en håndfull studenter møtte opp, og foredragsholderne fikk et publikum på rundt 50 stykker. Til seminaret var det kommet besøk fra The global Smart Grid Federation ved styreleder Paddy Turnbull. Han åpnet seminaret med en presentasjon av GSGF og snakket blant annet om smartgrids som driver for økonomisk vekst og industriell verdiskaping. Se hele hans PowerPoint-presentasjon her.

 

Global Smart Grid Federation ved Paddy Turnbull

Paddy Turnbull 1

Paddy Turnbull

The Global Smart Grid Federation ble opprettet i april 2010, og fungerer som et globalt senter av kunnskap om smarte nett. Organisasjonen er til for å gjøre det lettere for nasjonene å samarbeide, dele erfaringer og ideer, og gjennom dette akselerere utviklingen av fremtidens nett verden over. GSGF linker ledende smartgrid-organisasjoner fra hele verden sammen for å finne løsninger på de mange utfordringene som det smarte nettet bærer på, og medlemstallet er økende.

Turnbull trekker frem det uunngåelige «trilemmaet»: Leveransen av elektrisitet må være pålitelig og stabil, strømmen må være rimelig å produsere slik at folk har råd til å kjøpe den, og i tillegg må visse miljømål nås. Men samtidig åpner dette for nye muligheter til å opprettholde denne balansen, deriblant monitorering, overvåking og styring av nettet. Det er mange pågående smartgrid-prosjekter i Europa i dag (se også denne: Oversikt over demoer i Europa fra Joint Research Centre, JRC, 2013).

 Investering smartgrids copy

Norge ligger langt nede på listen som viser investeringsnivået i forskning, utvikling og demonstrasjon på smartgrids i Europa, vist ved venstre side i figuren over. Norge ligger også langt nede på listene dersom en ser på investeringene per capita (i midten), og forsvinner ut av listen dersom man ser på investeringene opp mot forbruk per MWh.

Historisk sett har produksjonen av elektrisitet i mange land vært sentralisert og basert på fossilt brensel, mens nå dukker det opp mere distribuert produksjon fra både sol og vind og småkraft. Utfordringene er dog som før; tilbud og etterspørsel må balanseres, og forbrukeren trenger høy leveringssikkerhet. Med blant annet sol- og vindproduksjonens varierende ressurser er det minst like viktig å ha et balansert strømnett.

Paddy Turnbull påpeker at de ovennevnte karakteristikkene preger de «globale trendene», i tillegg til at verdens behov for elektrisitet er stigende. Dermed blir det mer og mer viktig med løsninger som adresserer «Trilemmaet» – forsyningssikkerhet, klima og folks økonomiske mulighet til å kjøpe strøm. «Working groups» innenfor GSGF argumenterer for at distribuert produksjon, stimulerer til økonomiske fremskritt, senker den internasjonale avhengigheten av energi og bidrar til å øke leveringssikkerheten.

Innenfor elektriske kjøretøy er det også skjedd mye. Her trekkes Norge frem som et eksempel til etterfølgelse for andre land. Det er store økninger i salg av elbiler, med blant annet Norge og Nederland i teten. Flere og flere ladestasjoner bygges, og ny teknologi for å lade elbilene er i forskernes fokus. Såkalt «smart lading» av elbilene innebærer stor fleksibilitet, tilpasning til hjemmets energiforbruk og nye løsninger for lading. For å få til disse nye løsningene må elektriske kjøretøy promoteres og tilrettelegges for flere steder, og strømnettet må tilpasses slike muligheter.

Det fremtidige smarte nettet krever en enorm ombygging og utbygging av infrastrukturen og ikke minst at det interoperabilitet mellom de løsningene som skal inn i nettet. Det trengs også bedre kommunikasjonsløsninger, automatisering overvåkning og styring, samt god håndtering av økende datamengder.

Dette var noen av de mange spennende tema Paddy Turnbull presenterte under fagseminaret.

 

Demokomiteen: Status og innspill ved Kjell Sand og Eilert Bjerkan

Deltagerne på årsmøtet ble presentert for Demo Norges status ved Kjell Sand, leder for demokomiteen.

  • Demo Hvaler: Er der vi har mest smarte målere i dag, hele 6800 AMS-målere. Her trekkes temaet interoperabilitet frem, som innebærer utfordringen i å distribuere og håndtere data i mange ledd av systemet.
  • Demo Steinkjer: Her er det ønsket å få til en sky-løsning, som gjør anonymiserte AMS-data til forskningsformål tilgjengelig på nett for forskere, studenter etc.
  • Demo Skarpnes: En «smart village» med nullhus (ZEB), der det skal være null netto utvekslet energi til husene gjennom året. Boligfeltet har byggestart i år.
  • Demo Dyrøy: Et mikronett med overordnet styringssystem som inneholder solceller, vindturbin, bioanlegg, energilager, med mer. Er mikronett kanskje fremtiden?
  • Demo Nord-Norge: Pilotprosjektet som skal foregå frem til 2016 har som hovedmål å installere, teste og validere utviklede løsninger og applikasjoner for kraftsystemet, altså smart styring.
  • Demo Lyse: Tester blant annet en «generisk gateway» – et multiverktøy som plattform for å løse flere samfunnsutfordringer samtidig ved å koble sammen AMS, energitjenester, velferdsteknologi i hus, sikkerhetsløsninger, etc.

Mer informasjon om de ulike demoene finnes på Smartgridsenterets  Demo Norge-side, hvor det også er link videre til de enkelte demoene.

En diskusjon oppstår, og det kommer flere innspill fra salen. Deriblant påpekes det at langvarige demoer koster veldig mye penger og tar tid å utføre, og at man bør igangsette også kortvarige, småskala tester  hvor man får resultater etter kort tid. En annen problemstilling er at mange nettselskap ikke ser hvorfor de skal legge ned slike store summer i forskning og utvikling. Da svares det med at det er dette Smartgridsenteret er til for – at man skal kunne ta et større løft i fellesskap.

Eilert og Kjell

(f.v.) Eilert Bjerkan og Kjell Sand

Eilert Bjerkan fra Enfo Consulting stiller spørsmålet «Hvilke nye demoaktiviteter trenger vi?». Det trengs en felles FoU- og demonstrasjonsstrategi i nettselskapene, der blant annet Energiforskningskonferansen i mai og Smartgridkonferansen i september blir viktige arenaer. Et annet viktig spørsmål er hvordan disse FoU-prosjektene skal finaniseres.

Etter innspill fra nettselskapene er det kommet frem en rekke fokusområder for hva det er nødvendig å forske videre på: Effekthåndtering, forbrukerfleksibilitet; distribuert produksjon (DG) og lagring, mikrogrids; informasjonssikkerhet og kommunikasjonsløsninger; nye data brukt på nye måter; beslutningsstøtte for planlegging og drift; nye sensorer, kost/nytte-betraktninger; nye markeder og nye roller som for eksempel plusskunder. Da gjelder det å finne og igangsette de prosjektene som best korresponderer med disse fokusområdene.

Se hele presentasjonen fra demokomiteen her.

 

Plusskunder: Endring i forskriftene ved Bjørnar Fladen, Elmarkedstilsynet, NVE

Bjørnar Fladen NVE

Bjørnar Fladen

Ønsket om mer fornybar produksjon og økt fokus på både energiforbruk og energiproduksjon i bygg ligger bak jobben NVE nå gjør for å endre forskriften for plusskunder. Den skal ta høyde for at det blir flere plusskunder (eller prosumenter) i fremtiden. Målet til NVE er å forenkle dagens forskrift og samtidig sikre nødvendig kontroll over utviklingen sett fra strømnettet. Grunnen til at man spesialregulerer plusskunder er for det første at kraftproduksjonen ikke er primæroppgaven til en plusskunde, og for det andre at man tror at plusskunder i Norge vil ha en begrenset påvirkning på nettet.

Spørsmålet er hvordan nettselskapene skal håndtere plusskundene ved tilknytning til nettet og når de leverer strøm til nettet. Dette avhenger av hvor stor påvirkning plusskunden har, altså basert på installert effekt.

NVE peker på at det i Sverige har blitt innført investeringsstøtte, skattefradrag (maks 100A) og elsertifikater. I Danmark har de en Nettoavregning (hvor de har gått bort fra årsnetto og over til timesnetto), skattefradrag og regulert pris for overskudd (max 6 kW). Spørsmålet er hvordan Norge skal løse dette. Ordningen slik den er nå har en svak definisjon av plusskundebegrepet, og har ingen rettigheter for plusskundene. Det er behov for mer standardisering av krav til plusskundens installasjon. Kommende endringer i forskriftene skal tre i kraft fra 1. januar 2015, og innebærer pesisering, utvidelse av definisjonen, tydelig skille mellom nett og marked, og forenklet avregning.

Plusskunder blir mer vanlig fremover, og etter forskriftsendringene vil informasjon om plusskundeordningene derfor gjøres mer kjent for å veilede og inspirere til nye plusskunder.

Se hele presentasjonen til Fladen her.