Erling Tønne tar doktorgraden på planlegging av smarte nett hos sin arbeidsgiver NTE, gjennom Norwegian Smartgrid Centre. Foto: NTE
Erling Tønne har jobbet med kraftsystemutbygging og nettplanlegging i 20 år hos Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), og er nå drøyt halvveis i sitt fireårige doktorgradsarbeid hos arbeidsgiveren. Der utvikler han planleggingsmetodikken for framtidas smarte og fleksible distribusjonsnett.
– Dagens metodikk er grei nok. Men smarte nett gir flere utfordringer og forutsetninger som man må ta hensyn til, sier han.
Ny guide for planleggere
Tønnes doktorgrad er en såkalt nærings-PhD, som er en ordning der et selskap samfinansierer doktorgraden med Forskningsrådet. Tønnes veileder på NTNU er professor Kjell Sand på institutt for elkraftteknikk. Sand er også seniorforsker ved SINTEF Energi og faglig leder ved Norwegian Smartgrid Centre.
– Tanken er at Tønnes doktorgradsarbeid skal legge grunnlaget for en guide for framtidas nettplanleggere. Dagens planleggingsmetodikk er ikke tilstrekkelig i forhold til kravene som stilles til nye, smarte nett, sier Sand.
Enorme datamengder
Når de nye, smarte energimålerne skal registrere kundenes forbruk helt ned til hvert kvarter, må nett- og kraftselskapene håndtere enorme mengdene målerverdidata.
– Håndteringen av disse datamengdene blir en solid utfordring for energiselskapene. Men det gir oss et unikt grunnlag for å forutse kraftflyten og behovet for nye investeringer i framtida, sier han.
De nye, smarte distribusjonsnettene vil også utstyres med flere sensorer i nettstasjoner og andre anleggsdeler. Sammen med enda mer avanserte driftssystemer vil gi de gi et svært godt bilde av tilstanden i nettet til enhver tid.
– Denne informasjonen skal håndteres for å gi planleggerne og nettselskapene de beste forutsetningene for framtidige, optimale investeringsbeslutninger, sier han.
Elbiler og solceller
Tønne peker også på nye forutsetninger hos kundene som en utfordring for nettplanleggerne. Stadig flere kjøper seg elbiler, som både belaster nettet kraftig i korte perioder når de lades, men som også kan fungere som «batterier» i nettet. Dette gjøres allerede i dag enkelte steder i Europa og i USA.
Andre forhold er kunder som blir «prosumenter», det vil si at de installerer solceller, vindturbiner eller andre små generatorer som i perioder kan levere overskuddsenergi til nettet.
Del på facebook
Del på linkedIn
