Transmisjonsnettet vil i alle sammenhenger være en viktig del av et helhetlig smartgridsystem. Både Statnett og deres systemansvarlige europeiske kolleger har lenge brukt betydelige ressurser for å utvikle løsninger for transmisjonsnettene som man i dag ville si sorterer under overskriften «smartgridløsninger».
I 2012 etablerte Statnett et strategisk smartgridprogram, blant annet for å sette dette i sammenheng med smartgrid-FoU på lavere spenningsnivåer
Konsernsjef Auke Lont. Foto: Statnett
Konsernsjef Auke Lont peker på at forskning, utvikling og demonstrasjon er en strategisk ressurs i Statnett.
– Vi går fra en situasjon med sentralisert produksjon, med enveis flyt fra generator til forbruker og drift basert på empiri, til en situasjon med mer desentralisert produksjon, energiflyt i alle retninger og behov for løsninger for smart drift basert på sanntidsmålinger. Endringen har allerede startet, sier Lont.
22. november kjørte Statnett offisielt i gang prosjektet «Pilotprosjekt Nord-Norge», som skal teste nye, intelligente løsninger for framtidas sentralnett
– Målet med piloten er å teste ut løsninger i praksis, sier Stig Løvlund som er ansvarlig for Statnetts smartgridprogram.
I demoprosjektet står det overordnede kraftsystemet i fokus, men prosjektet ser også på hvordan hele prosesskjeden ned til den enkelte forbrukeren påvirker og påvirkes av transmisjonsnettet. Derfor har Statnett med seg fire lokale distribusjonsverk og foreløpig en industribedrift, i tillegg til forskerressurser fra NTNU, svenske KTH og det finske Aalto-universitetet.
Viktig Statnett-deltakelse
Senterleder Grete Coldevin. Foto: Atle Abelsen
Senterleder Grete Coldevin i Norwegian Smartgrid Centre sier at prosjektet er komplementært til senterets øvrige demoprosjekter som dekker distribusjonsnett, forbruksfleksibilitet, distribuert produksjon og hvordan AMS kan nyttiggjøres i planlegging og drift av nettet.
– Det er viktig at Statnett bidrar med et nasjonalt demoanlegg for verktøy til operativ styring av kraftsystemet bygget på et samarbeid gjennom hele verdikjeden, sier hun.
– Pilot Nord-Norge er ikke bare kompetansebygging for regionen i nord, det er utvikling av kunnskap basert på eksperimentell testing for fremtidens kraftsystem som kommer hele Norge til gode. Statnett og de involverte forskningsmiljøene har svært høy kompetanse på dette området. Smartgridsenteret vil bidra til å forsterke og synliggjøre arbeidet i Pilot Nord-Norge, sier Coldevin.
Prosjektdeltakerne vil også kvalifisere ny teknologi og nye løsninger gjennom pilotprosjektet. Dermed får flere teknologileverandører styrket sin konkurransekraft. Smartgridsenteret er opptatt av tilgangen på gode løsninger og kompetente teknologileverandører til nettbransjen i Norge, gitt den store investeringen i nettet som skal tas det neste tiåret. Leverandørene som er med på slike demonstrasjonsprosjekter, vil også styrke konkurransekraften i det internasjonale smartgridmarkedet som er i kraftig vekst.
Problemer i nord
Statnett har valgt å bruke transmisjonsnettet i Nord-Norge som pilotarena på grunn av de spesielle utfordringene og utbyggingsprosjektene de står overfor i landsdelen. Sentralnettet i nord har lenge vært modent for en oppgradering. De siste 3–4 årene har Statnett vært nødt til å mørklegge deler av landsdelen i korte og lengre perioder nærmere 15 ganger, for å hindre systemet fra å kollapse totalt. Nettoperatøren har tidvis hatt store problemer med både spenningsstabiliteten og dynamisk stabilitet. Vinden har blåst mastene av fundamentene og islastene har vært et stort problem.
Driftsdirektør Øivind Rue. Foto: Statnett
Derfor står Statnett foran Nord-Europas lengste ledningsprosjekt. En ny 420 kV ledning fra Ofoten til Hammerfest blir 530 km lang med mer enn 3000 mastepunkter og vil koste nærmere 12 milliarder kroner. Inkludert en del mindre prosjekter, kommer Statnett til å investere over 20 milliarder kroner på sentralnettet i landsdelen de neste 10–15 årene.
– Det skal investeres i et sterkere nett nordover, men inntil det er på plass skal det testes smarte løsninger som avhjelper den anstrengte driftssituasjonen, sier driftsdirektør i Statnett, Øivind Rue.
Krevende systemdrift
Nord i Nordland og sør i Troms har Statnett fått med seg Vesterålskraft Nett, Lofotkraft, Hålogaland Kraft og Trollfjord Kraft. Lofoten, Vesterålen og Harstad-området er områder med krevende systemdrift og hvor det er en god del timer med N-0 drift sammenliknet med andre områder i landet. Her skal Statnett se på samarbeidet og samspillet mellom systemene og kartlegge last.
Rue peker på at smart systemdrift handler om å sikre kvalitet på frekvens og spenning og å utnytte kapasiteten i systemet ved å ta i bruk nye virkemidler.
– Statnett bruker markedsløsningene så langt som mulig for å håndtere systemdriften. I anstrengte situasjoner dekker derimot ikke markedsløsningene alle utfordringer, sier han.
Kjetil Albrektsen i Vesterålskraft sier at deltagelsen i Pilot Nord Norge vil gi bedre systemvern, forhindre nedetid i nettet og gi økt systemforståelse gjennom informasjonsdeling og samarbeid i regionene.
Laststyring og brukerfleksibilitet også er vesentlige fokusområder i smartgridpiloten.
Finnfjord AS i Lenvik kommune i Troms er med i prosjektet for å se hvordan selskapene på best mulig måte kan håndtere og bruke fleksibiliteten i last på over 100 MW.
Toini Løvseth i Finnfjord sier selskapet ønsker å ta samfunnsansvar og bidra til å unngå unødig utbygging av kraft og infrastruktur. Finnfjord har noe fleksibilitet i elektrisitetsbehovet i produksjonen, og kan bidra med fleksibilitet, slik at regionen kan unngå utfall eller utkoplinger på grunn av stort press på kapasiteten i systemet.
Unikt i Europa
Leder for FoU-programmet Smart Grid i Statnett, Stig Løvlund. Foto: Atle Abelsen
Demoprosjektet er unikt i europeisk sammenheng. I Europa er smartgridfokuset for det meste rettet nedover i systemene, mot distribusjonsnettene og forbrukerne.
– Vi merker at det er stor interesse for dette hos våre europeiske søster-TSO-er. Mange av de teknologiene vi skal teste, er ikke tatt i bruk noe annet sted, eller er lite utbredt, sier Løvlund.
Blant forskningstemaene de europeiske systemoperatørene er opptatt av er online pålitelighetsberegninger og analyseverktøy.
– Vi har utviklet metodikken «på skrivebordet», men har ikke testet det ut i full skala ennå. Dette er banebrytende arbeid, sier han.
Brukt alle verktøyene
Statnett har bruk alle tilgjengelige verktøy for å håndtere de store utfordringene med nettdriften i Nord-Norge. Nå vil selskapet bruke smartgridløsninger til å sikre forsyningssikkerheten, leveringskvaliteten og systemdriften spesielt i nord, men også resten av landet.
Smart Drift er et hovedområde i Statnetts smartgridprogram. Det innebærer å samle inn mer dynamiske målinger, gi bedre informasjon til operatørene og de som skal analysere hva som skjer samt gi automatiske diagnoser av systemet.
– Visjonen er at vi skal finne og utbedre svakhetene i nettet før de gir havari. Det er et ambisiøst mål, understreker Løvlund.
Smartgridprogrammet skal også utfylle det velkjente kriteriet «N-1» i risikoforvaltningen.
– Vi har jobbet i flere år med verktøy for risikoberegninger, dette skal testes ut i pilotprosjektet, sier Løvlund.
Del på facebook
Del på linkedIn
