Sira-Kvina kraftselskap er et rent produksjonsselskap med sju vannkraftverk som utnytter vann fra vassdrag i Rogaland og Agder. Årsproduksjonen er på vel 6,5 TWh, tilsvarende fem prosent av Norges kraftproduksjon. Selskapet eier Norges mestproduserende vannkraftverk, Tonstad, som alene står for rundt 3 TWh årlig produksjon.

 

Kraftselskapet med rundt hundre ansatte eies av Lyse Produksjon, Statkraft Energi, Skagerak Kraft og Agder Energi Produksjon.

 

Produsere mer i korte perioder

Teknisk sjef Bjarne Tufte sier Sira-Kvina kraftselskap har flere smartkraft-prosjekter om vedlikehold, tilstandsovervåking og automatisering. Foto: Privat

Maskinene i kraftverkene har en øvre grense for effekten som kraftselskapet kan ta ut, satt av leverandøren. Teknisk sjef Bjarne Tufte i Sira-Kvina kraftselskap sier at de vil kjøre hardere i perioder, men da må de vite at det skjer på en trygg måte.

 

– Vi kan utnytte systemet bedre enn vi gjør i dag og få mer produksjon i perioder med stor etterspørsel, sier han.

 

Mer vind og sol i kraftsystemet gjør at pris og etterspørsel varierer mye mer. Når det er natt og vindstille, leveres ikke kraft verken fra vind eller sol. Om sommeren kan i tillegg elvekraftverkene levere lite når det har vært tørt lenge. I slike perioder blir etterspørselen store etter vannkraft, og Sira-Kvina kraftselskap står klar til å levere både i Norge og Europa. Spørsmålet er hvor mye operatørene kan presse kraftverkene.

 

– Vi må ha et beslutningsgrunnlag for å kunne si noe om når og hvordan vi bør kjøre maskinene våre for at de skal holde. Vi har en stor aktivitet i kraftselskapet med å optimalisere drift og produksjon i de sju verkene, sier Tufte.

 

Redusere HMS-risiko

Sira-Kvina kraftselskap har flere smartkraft-prosjekter i gang om vedlikehold, tilstandsovervåking og automatisering. En drivkraft er å kunne forutse en negativ utvikling i maskinene på et tidlig tidspunkt slik at de kan planlegge reparasjonen til tider da det er ventet lav etterspørsel.

 

En annen viktig drivkraft er HMS. Automatisering med fjernovervåking, bruk av sensorer og roboter, vil gjøre at folk ikke trenger å dra ut på kraftstasjonene for inspeksjoner. Kraftverkene ligger gjerne langt inne på fjellet.

 

– Å ta seg dit uten vinterbrøytet vei i dårlig vær er jo en HMS-risiko i seg selv. Vi ønsker å ha god nok informasjon til å kunne si hva som er galt når alarmen går, uten å måtte besøke stasjonen fysisk, sier Tufte.

 

Samarbeid

Kraftselskapet er med i Smartkraft-prosjektet som Smartgridsenteret koordinerer, der en rekke kraftprodusenter er med. Smartkraft-prosjektet er ikke finansiert ennå, men en beslutning er ventet om ikke så lenge.

 

Tufte ser paralleller mellom produsentenes Smartkraft-prosjekt og andre smartgrid-prosjekter som nettselskapene jobber med, slik som overvåking av nettet og innsamling av effektdata.

 

– Kraftprodusenter og nettselskaper har mange felles komponenter som transformatorer og brytere, og tankesettet rundt metodikken er ganske lik, sier Tufte som ser frem til å samarbeide med nettselskapene gjennom Smartgridsenteret.

 

Hvorfor bli medlem av Smartgridsenteret?

– Vi ønsker å lære og få innsikt i hvordan nettselskapene tenker om hvordan de ser for seg drifting av smartere nett. Der kan det være noe vi kan hente for å drifte våre kraftstasjoner smartere.

 

Hva kan dere tilføre Smartgridsenteret?

– Som produsent har vi mye av de samme komponentene som nettselskapene enten det er kabler, transformatorer eller brytere. Vi håper andre kan ta i bruk våre løsninger, for eksempel i en transformatorstasjon.

 

Hva forventer dere av Smartgridsenteret?

– Vi håper Smartgridsenteret kan være en koordinerende instans og en møteplass der vi kan samhandle og utveksle informasjon. Et eksempel er rollen senteret har tatt i Smartkraft-prosjektet, med blant andre Statkraft, Skagerak, Glitre og oss. Smartgridsenterets største styrke er å være koordinerende instans og en link til tilsvarende prosjekt på nettsiden, sier Tufte.