Relevern sørger for å koble ut ved feil i kraftnettet for å begrense konsekvensene så mye som mulig. Standard teknologi er nå numeriske releer som måler digitalt og som kan programmeres for ønsket funksjonalitet. Relevern er typisk lokalisert til en spesifikk komponent og det er svært begrenset kommunikasjon mellom releer. Innstillinger av releer er faste og settes typisk basert på stasjonære kortslutningsanalyser og fysisk testing basert på simuleringer. Feillokalisering og frakobling er i distribusjonsnettet i stor grad manuelt arbeid med stort rom for automatisering.

Den nyeste generasjon med releer er i stand til å kommunisere i sanntid og dra nytte av informasjon fra andre deler av kraftnettet. Når kraftnettet blir mer komplisert og driftes nærmere maksimal kapasitet blir de dynamiske og transiente forholdene viktigere når releer skal innstilles og testes. Distribuerte kraftproduksjon gir utfordringer fordi effektretninger snus, små produksjonsenheter kobles inn og ut utfor kontroll, og det er et ønske om at småkraftverk skal bidra til økt effektivisering og høyere pålitelighet.

Prosjektet vil utforske relevernsstrategier i et stadig mer komplisert kraftnett med distribuert kraftproduksjon. Dette er tenkt gjort ved å kommunisere sanntidsinformasjon (synkroniserte målinger) fra nettet til en sentralisert enhet kombinert med fortløpende analyser. Prosjektet vil se på både distribusjons- og transmisjonsnett der mange distribuerte kilder krever at et større systemperspektiv tar over for det tradisjonelle lokale. Prosjektet vil også komme med anbefalinger for relevernsløsninger ved integrasjon av småkraft.

Prosjektet vil utdanne fire doktorgradsstudenter innenfor skjæringspunktet mellom relevern og kommunikasjon. Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU-instituttene Elkraftteknikk og Telekommunikasjon og Michigan Teknologiske Universitet (MTU) i USA. Siden dette er det første prosjektet innen relevern på svært lenge vil den nasjonal kompetanse- og nettverksbygging bli viktig. Prosjektet vil også bidra i Smartgridsenteret sine aktiviteter for å spre kunnskap og informasjon utviklingen innenfor smartgrids til nett-bransjen og leverandørindustri.

Partnere i ProSmart er Statnett, ABB, Eidsiva, Hafslund, Lyse og Statkraft. Prosjektet har en total ramme på 17.8 millioner kroner fordelt over fire år med oppstart  i mai 2015. Prosjektleder og kontaktperson for ProSmart er Hans Kristian Høidalen, professor ved Elkraft, NTNU.

Les mer om ProSmart på prosjektets egne nettside: http://www.ntnu.edu/prosmart