Smartgrid er fremtidens plattform for samspill – Smartgridkonferansen 2016

De 250 deltakerne representerte store deler av bransjen, og hadde god dekning både fra kraft- og IKT-bransjen. Det virker til å være konsensus i bransjen om at smarte nett er måten å gå forlengs inn i framtiden på, men hvordan man best utnytter potensialet og mulighetene man får av å gjøre nettet smart er ikke like lett å enes om.

Med et stadig større og mer komplekst smartgridlandskap blir det viktigere å «bygge ned siloene» i bransjen. Dette er ikke bare viktig for at dagens aktører skal møte kommende behov og reguleringer på best mulig måte, men også for å gi kunden et bedre tilbud på et felt mange oppfatter som vanskelig og gammeldags.

Samspill og innovasjon hos aktørene

Innovasjon og forretningsutvikling er for de aller fleste et viktig steg i retning morgendagens nett. Det er ikke alltid like lett å jobbe mot- og planlegge innovasjon, men man kan godt på vei legge til rette for det. Agder Energis Tom Nysted fortalte under sitt innlegg om hvordan de følger med på megatrender og om deres «grenseløse

Foto: Energi Norge

pilotprosjekter» hvor de legger vekt på å samarbeide med kompetansemiljøer som kan andre ting enn dem. Spesielt viktig er dette for små selskaper som ikke har slagkraft til å gå inn i større prosjekter alene, men som sammen med andre aktører kan få denne muligheten.

Det har tidligere vært vanskelig å stimulere innovasjon og nyskaping i kraftbransjen, hvor nye prosjekter ofte har betydd store investeringskostnader og lang utviklingstid. Med de utviklingene kraftnettet står overfor i dag åpner det seg dog nye muligheter, og software-prosjeker i grensesjiktet nett/kunde er for mange svært interessant på grunn av deres skalerbarhet og internasjonale markedspotensiale. Det er svært viktig at små selskaper samarbeider med de store selskapene som har større finansielle muskler og etablerte diskusjonskanaler i markedet.

Sluttkunder i sentrum

De stadig økende mulighetene for samspill med sluttkunden løftes fram som en av de viktigste forbedringene ved overgangen til et smartere nett. Det var en humrende sal som med en forsiktig bekreftende klappesalve tok i mot Terese Troy Prebensens utsagn om at kraftbransjen er styrt av aldrende ingeniører fra NTH, og ikke kunden. Produktutvikling må i større grad gjøres mot sluttkundene, og strøm kan i følge Prebensen bli et biprodukt hos kraftselskapene i framtiden.

Større engasjement og kunnskap hos kunden kan være en av de enkleste måtene å oppnå resultater. Noe så enkelt som visualisering av strømforbruk har i flere tilfeller gitt merkbare besparelser. Slike tiltak vil også føre til større kunnskap hos kunden, slik at man enklere vil kunne innføre tiltak som fleksibilitetssalg, effekttariffering osv. En slik toveis kommunikasjon mellom kunde og leverandør har til nå vært vanskelig å få til, men man ser nå klarere enn før hvordan man kan få til å bruke «tingenes internett» og skybaserte løsninger for å hjelpe seg.

Flere store leverandører av utstyr til bruk i hjemmet, som Samsung, Apple og Google, er godt på vei med «works with» systemer som legger til rette for at for eksempel vaskemaskinen, TVen og andre ting lærer seg å snakke sammen. Innføringen av slike standardiserte systemer vil føre til at man får et «nervesystem» i hjemmet og dermed kan få et smart hjem uten at man som privatperson nødvendigvis må investere mye i ekstra utstyr man egentlig ikke har behov for. Et slikt nervesystem vil ikke bare hjelpe forbrukeren med å gjøre hjemmet smart, men vil også gi kraftselskapene og andre leverandører verdifull informasjon til videre bruk.

Ved deling av bruksmønstre og annen personinformasjon vil det alltid være et spørsmål om sikkerhet. Der noen har sagt at personvernets tid er over, har andre tatt til orde for at det er nå vi virkelig må gi det et løft. Josef Noll fra Universitetet i Oslo fortalte i sitt innlegg om hvor viktig personsikkerheten er, og hvordan systemene rundt det bør være. Noll har i lang tid arbeidet for at også personvern legges i kundens hender, og foreslår et «privacy labeling»-system, på lik linje med dagens energimerkingssystemer, slik at kjøperen av et produkt enkelt kan se hvor mye av ens egen personinformasjon som dras opp i nettskyene.

Solenergi og batterilager som regulator

Foto: Energi Norge

Plusskunder, energilagring, nanogrids og andre tiltak som hvor kunden kan sette tempoet ble av mange nevnt som et steg i riktig retning. Tiltak som dette vil kunne være med på å jevne ut- og flytte effekttopper slik at man vil minske belastningen på overføringsnettet og i beste fall redusere behovet for investeringer i dagens eksisterende nett. Med stupende batteri- og solcellepriser kan dette bli gjeldende scenarier mye tidligere enn hva man tidligere har håpet på.

Levelige priser har bidratt til at både store og små prosjekter blir konkurransedyktige, og at man allerede i dag har prosjekter som ikke bare overlever på håp og god vilje. Craig Horne fra RES America viste fram flere av prosjektene de har på gang, hvor de blant annet installerer større batterilagre som fungerer som regulator i nettet både for effekt og frekvens. Flere av anleggene de installerer i dag leverer både gode tekniske- og økonomiske resultater, og etterspørselen er økende.

Det bygges mye distribuert kraftproduksjon, og både private- og industrielle kunder har langt på vei sett nytten av slike anlegg. De fleste av disse anleggene bygges i dag ut uten batterisystemer, men undersøkelser viser at også små energilagre leverer gode resultater. Slike løsninger er utbredt i blant annet Tyskland, og forsøk viser at batterier til hjemmebruk fungerer godt både for å jevne ut effekttopper og for å lagre hjemmelaget-strøm. Omsorgsbygg har i de siste årene vært en av de større aktørene innen utbygging av slike kraftverk, og de forteller at pris og tilgjengelighet har gjort battarilagre til løsninger som vurderes forløpende.

Alle presentasjonene fra konferansen finner du under «rapporter» lenger opp på hjemmesiden, eller ved å trykke her.

Avslutningsvis ønsker vi i Smartgridsenteret å takke for flotte innlegg, engasjerte deltakere og gode debatter under årets konferanse. Vi oppfordrer også alle til allerede nå å sette av 19. – 20. september 2017 til neste års Smartgridkonferanse!