Terje Gjengedal, professor NTNU og avtroppende styreleder i Smartgridsentere;
– Vi har utviklet senteret fra en sped oppstart til en god organisasjon. Samarbeidet med NTNU er kjempegodt, sier Gjengedal.
– Smartgridsenteret har tatt initiativ til, og holdt, mange møter med ulike samarbeidspartnere som OED, NVE, Enova med flere. Vi har vi lyktes med å lage et fokus rundt forskning, demo og finansiering av disse, og nå ser det ut til at det løsner. Jeg mener senteret har bidratt sterkt til at utvalget som vurderer rammebetingelsene i forhold til nettselskapenes muligheter til å bruke midler på forskning, kom i stand. Visst det blir en endring her, slik at nettselskapene kan få lov til å bruke penger på forskning uten at det går inn i målparametrene, vil det nok være det viktigste vi har fått til, sier Gjengedal.
– Senteret jobber internasjonalt med å få til standardisering på tekniske utstyr knyttet til smartgrid. Her er det en jobb å gjøre for å få faste standarder, slik at de ulike komponentene fungere sammen. I tillegg stiger stadig interessen for senteret og medlemsmassen øker jevnt og trutt. Vi har fått samlet et godt tverrsnitt innen forskning, undervisning, nettselskaper og ikt-leverandører. Det er svært bra.

Knut Samdal, forskningssjef i SINTEF og styremedlem i Smartgridsenteret:
– Smartgridområdet er stort og komplekst, og Smartgridsenteret har klart å opptre som samlende kraft i et uoversiktlig farvann. Vi i SINTEF får også bekreftelser fra omverdenen på at senteret oppfattes slik.
– Senteret har lyktes i å etablert et godt samarbeid med viktige aktører som blant annet NVE, OED, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og framstår med en klar og tydelig røst som opptrer på nasjonens vegne. Senteret er, og skal være, et landslag hvor de beste spillerne er med, uavhengig av hvor de kommer fra. NTNU og SINTEF, sammen med flere andre dyktige partnere, sikrer høy kompetanse.
– Når det gjelder medlemsmassen som er bygd opp, består den både av ”tradisjonelle” og noen ”nye” aktører innen kraftsystemet. At aktører med ekspertise innen bredbånd, IKT og så videre er med, understreker at Smartgrid er multidisiplinært. Det må tas på alvor. Det handler om en symbiose mellom fagdisipliner og da må vi ha med de som er flinke på de ulike fagområdene. Flerfaglig samarbeid kommer ikke av seg selv, og Smartgridsenteret har gjort en god jobb med nettopp dette.
– Å skaffe finansiering og utlyse stillingen som daglig leder for senteret var også en milepæl, sier Samdal og tilføyer: – Når det gjelder det faglige, vil jeg løfte fram Smartgridsenterets initiativ til å etablere prosjektlederforum i forbindelse med den pågående utrullingen av AMS. Når det gjelder happenings vil jeg trekke fram San Francisco-turen som Smartgridsenteret arrangerte høsten 2011.  I tillegg til godt faglig utbytte, bidro turen til å bygge nettverket i den norske delegasjonen. Det var veldig positivt å være med.

Håvard Belbo, konserndirektør NTE Holding og nestleder i Smartgridsenteret;
– Smartgridsenteret har etter min mening oppnådd mye på kort tid, og jeg vil trekke fram følgende:

  • I etableringen av Det nasjonale Smartgridsenteret har man lyktes med å få til et landslag med bred faglig tyngde og stor deltakelse fra ulike industrielle miljø. Det er også internasjonale aktører med og nettverk til internasjonal forskning. Mange av problemstillingene er tverrfaglige, og der har senteret lyktes godt i å få ulike fagmiljøer innen NTNU og SINTEF til å jobbe sammen.
  • Smartgridsenteret har bidratt til å få etablert nasjonale demoprosjekter på Steinkjer og Hvaler, samt store forskningsprosjekter tilknyttet disse demoene. Dette bidrar sterkt til å høste viktig erfaring for bransjen og øke kunnskapen rundt sentrale smartgrid tema.
  • Senteret har etablert seg som en aktør myndigheter og forvaltning lytter til for råd innen smartgrid. Man bidro til at alle nettselskaper i landet fikk samme frist for innføring av AMS, og senteret var viktig for å få Innovasjon Norge til å medfinansiere Demo Steinkjer.

Olav Fosso, professor NTNU ;
– Det viktigste Smartgridsenteret har oppnådd så langt er å ha fått markert smartgrid-satsingen som en større satsing som forskningsmiljø og industri er sammen om. I tillegg har senteret bidratt til kapasitetsbygging ved NTNU, ved at Hafslund og NTE som er medlemsbedrifter, finansierer undervisning, forskning og laboratoriedrift. Dette gjør at flere kandidater kan gis veiledning innenfor aktuelt område.
– At Smartgridsenteret er etablert som en større enhet med mange i ryggen, har gitt økt gjennomslag i kontakten med NVE og OED. Smartgridsenteret var nok også en bidragsyter til at Norges Forskningsråd gikk inn med finansiering av Demo-anlegg.

Jens Auset, Konserndirektør Hafslund Nettvirksomheten og styremedlem i Smartgridsenteret;
– Smartgridsenterets ledelse har vært aktive – de har tatt mange initiativ og har fått ting til å skje. Her kan nevnes blant annet: Smartgridkonferansen sist høst og Forum for AMS prosjektledere.

Ellers har det vært viktig at senteret har engasjert seg i arbeidet med å gjøre myndighetsorgan og politikere oppmerksom på smartgrid og de mulighetene smartgrid representerer som en del av energi- og miljøutfordringene vi står ovenfor. Og derigjennom også markedsført Det nasjonale Smartgridsenteret som en naturlig aktør for utmeislingen av en nasjonal strategi for Smartgrid.

– Kanskje kan vi takke Smartgridsenteret for at NVE nå har igangsatt et arbeid for å finne bedre incentivordninger i den økonomiske reguleringsmodellen for nettselskap, slik at det skal bli mer attraktivt å investere i forskning og utvikling?
– Måten senterledelsen og styret har ønsket å utvikle senteret, så langt, har resultert i en god blanding av medlemmer fra energi, IT, telekom og akademia. Det er noe av styrken til senteret. Det er lagånd og samarbeid – et ekte ønske om å bygge et landslag som kan hevde seg internasjonalt.