– Jeg ser for meg at smartgrids vil inngå som en faglig del av det nye Energi og miljø-studiet ved NTNU sier Fredrik Steineke, prosjektleder i FREMS-prosjektet (Fremtidens energi og miljø-studium ved NTNU).

Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk (IME) og Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) reviderer nå studieprogrammet Energi og miljø for å tilpasse studiet til fremtidens behov. Det nye studieprogrammet skal ta inn studenter fra høsten 2012. Smartgrid kan være et aktuelt tema for det nye studiet.

– En løsning kan være at Smartgrid blir en del av studieretningen Elektrisk energiteknikk i Energi og miljø-studiet, sier Fredrik Steineke.

Prosjektet skal ferdigstille det nye studieprogrammet høsten 2011. Studiet skal gi grunnleggende kunnskap om elektrisk og termisk energi. Ut fra dette grunnlaget gir utdanningen mulighet til fordypning over et bredt spekter innen programmets studieretninger. Det omfatter ulike teknologier for å frembringe, transportere, omforme og anvende elektrisk og termisk energi.

Tverrfaglig
Viktige premissleverandører til det nye studieprogrammet er Energi og miljø-studenter, linjeforeningen EMIL, Energikontaktens medlemsbedrifter, faglærere ved instituttene Elkraft og Energi- og prosessteknikk samt internasjonale eksperter.

På Energikontaktens årlige møteplass ”Smeltedigelen” 9. februar var både næringslivsrepresentanter, studenter og NTNU-ansatte samlet for å diskutere det nye studieprogrammet. Problemstillinger som var oppe til debatt var blant annet: Hvilke teknologiske og samfunnsmessige utfordringer vil vi møte i årene som kommer? Hvordan kan bransjen og NTNU samarbeide for å legge til rette for at alle får relevant arbeidslivserfaring i løpet av studiet? Hvordan kan man oppnå best mulig balanse mellom spisskompetanse og breddekompetanse i studieprogrammet?

– Hvorvidt smartgrids bør være en egen spesialiseringsretning er jeg usikker på. Samtidig utfordrer smartgrids noe av orienteringen i de fagene som allerede finnes, og vil kunne utløse behov for nye fag. Smartgrids har blant annet vesentlige komponenter innen IKT og kybernetikk, så jeg ser ikke bort fra at det kan bli aktuelt å omforme innholdet i Energi og miljø-studiet ved i større grad å løfte fram smartgrids, sier Knut Samdal, forskningssjef SINTEF Energi.

Spørreundersøkelsene blant nåværende og tidligere Energi og miljø-studenter viser at kvaliteten på undervisningen må forbedres. Det gjelder spesielt i 1. og 2. årskurs hvor studentene savner tilbakemelding fra Energikontaktens medlemsbedrifter på hvorfor grunnfagene er viktige, og hvordan disse grunnfagene brukes i praksis.

Tiltak for å gjøre det mer attraktivt å fortsette med PhD-studier etter endt mastergrad var også på agendaen. Gjennom FREMS-prosjektet har bedrifts- og bransjegrupper spilt inn hvilke krav og forventninger de har til nye Energi og miljø-sivilingeniører.

Arbeidsgruppe
I tillegg til delprosjektgrupper og bransjegrupper i FREMS-prosjektet, er det opprettet en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak for at flere norske Energi og miljø-studenter fortsetter med doktorgrad. Arbeidsgruppen har diskutert utfordringen og gitt noen anbefalinger. Den har hatt følgende medlemmer: Markedsjef Terje Rønningen – Siemens, forsker Christopher Greiner – DNV, program leder Odd – Arne Lorentsen – Hydro, professor Robert Nilssen – Elkraft, seniorforsker Svend Tollak Munkejord – Sintef og Fredrik Steineke – FREMS. Arbeidsgruppen har levert en rapport som påpeker noen tiltak som man tror vil resultere i at flere masterstudenter velger doktorgrad.