Utbyggingen av smartgrid er helt avhengig av bedre informasjon om strømforbruk og produksjon hos den enkelte forbruker, og bedre informasjon og muligheter til raske beslutninger i nettet. Løsningen for energibransjen er det som kalles Internet of Things (tingenes internett) som nå kommer for fullt. Her kommuniserer smarte dingser seg i mellom og med operatørsentralene.
Teknologien er i ferd med å bli så billig at dataprosessorer kan plasseres hvor som helst. I prinsippet kan det settes en datamaskin i hver strømkurs, stikkontakt og lyspære, og få dem til å kommunisere seg i mellom i hjemmet eller bedriften, og med nettselskapet.
«Internet of Things» er på topp i hype-kurven til det velrenommerte analyseselskapet Gartner. Ikke uten grunn. Mange har kastet seg på mulighetene for å få en bit av et raskt voksende marked i alle deler av samfunnet. De ser potensialet i å utvikle tjenester som sparer penger ved at du får smartere og raskere beslutninger lokalt.
Flere hundre milliarder enheter
Ulike analyser spår at verden i 2020 vil ha mellom 50 og over 200 milliarder enheter som er koblet sammen via internett.
– Driveren bak den store interessen er i hovedsak billigere datamaskiner. De gjør det mulig å bruke og sende data på en helt annen måte enn i dag. Det koster ikke stort å sette en datamaskin inn i en klokke eller en AMS eller ha ti datamaskiner i en bil, sier administrerende direktør Jone S. Rasmussen i Bitreactive. AS, et selskap som utvikler smarte måter å programmere enhetene på.
I energisystemet kan beslutninger tas lokalt, for eksempel i et ventilasjonsanlegg i et kontorbygg, i et drivhus eller i et smartgrid-hjem med flere energikilder og strømbrukere. Data blir også sendt til nettselskapet som kan bruke dem til å forutsi toppbelastninger i nettet og koble ut visse strømbrukere som varmtvannsberedere og elbilladere.
Et annet eksempel er at et distribusjonsnett kan ta beslutninger om å justere nettbelastningen lokalt. Når netteselskapet i dag oppdager at noe ikke virker, må de sende ut folk for å finne hvor feilen er og utbedre den.
Utfordringen ligger i programvaren
Det store antallet dingser blir utrolig komplisert å programmere for å lage gode løsninger i energisystemet. Mange milliarder linjer med programmeringskode må til for å koble alle disse tingene sammen. Forskning ved NTNU i Trondheim har lagt grunnlaget for at jobben kan gjøres enklere og mer pålitelig. Kunnskapen blir kommersialisert gjennom spinoff-selskapet Bitreactive.
– Det mange glemmer er at verden vil trenge fire-fem millioner utviklere for å lage og vedlikeholde alle applikasjonene som skal gå på de mange milliarder maskiner som kommer på nett de neste fem-seks årene. Vi ser at det er vanskelig å lage tjenester på alle disse datamaskinene når programmereren må jobbe med et hav av protokoller og hardware. Samtidig må utstyret være robust siden det ikke er noe menneske som ser at noe går galt, sier Rasmussen.
Bitreactive har laget et verktøy som gjør programmeringen for nye anvendelser enklere, ved hjelp av byggeklosser. Byggeklossene inneholder programvare med et «skall» som gjør at de lett kobles til og kommuniserer med de øvrige byggeklossene. Byggeklossene kan senere endres uavhengig av hverandre og uten at programmereren trenger å være redd for at det blir feil et annet sted i systemet. Tiden det tar å lage en ny anvendelse kan dermed halveres.
Internasjonalt marked
Løsningen er basert på forskning ved Institutt for telematikk på NTNU som har resultert i en patentbeskyttet metode for å generere kode. Bitreactive AS har videreutviklet teknologien og har fått støtte fra NTNUs Technology Transfer Office, Innovasjon Norge og Forskningsrådets Fornybar-program. Flere private investorer er gått inn på eiersiden.
Verktøyet har i dag tusen registrerte brukere, og selskapet samarbeider med større og mindre bedrifter som jobber med tingenes internett, blant andre Oracle, Sierra Wireless og Eclipse Foundation.
Bitreactive har vært med i Smartgridsenteret siden starten.
M2M og IoT Maskin til maskin-kommunikasjon (M2M) har vært i bruk i industrien lenge. Her er sensorer og datamaskiner koblet sammen og programmert slik at de kan rette opp feil uten at en person må inn og styre. Tingenes internett (IoT) er mye mer omfattende. I stedet for å gå via fabrikkspesifikke nett som er vanlig i M2M, kommuniserer sensorer og prosessorer via internett. Alt som har en ip-adresse kan kobles på. Dataene bearbeides og brukes for å løse oppgaver lokalt og de går inn i bedriftens systemer for analyse og styring. |
Del på facebook
Del på linkedIn