- Det vil være nyttig å få oppdatert kost-nytte-informasjon om AMS, sier Kjell Sand i Smartgridssenteret.

– Det vil være nyttig å få oppdatert kost-nytte-informasjon om AMS, sier Kjell Sand i Smartgridssenteret.

Dersom OED ikke har store innsigelser til NVEs nye innspill, vil det reviderte forslaget til AMS-forskrift om kort tid sendes ut på begrenset høring til de berørte partene. Forslaget er et svar på OEDs ønske om justering av noen punkter i forskriften.

Det innebærer blant annet å utsette kravet om full utrulling i to år (til 1. januar 2019) og en presisering av betingelsene for unntak fra utrullingen. I NVE forventer man nå at revisjonen av forskriften bør være klar i god tid før sommeren.

– NVEs forslag ser fornuftig ut, og er positiv for utviklingen av smarte nett i Norge. Med en utsettelse får nettselskapene bedre tid på seg, og det kan frigjøre ressurser til å vurdere nye og enda mer framtidsrettede løsninger, sier SINTEF-forsker og fagansvarlig i Norwegian Smartgrid Centre, Kjell Sand.

Fritak fra AMS-kravet

Et viktig punkt i det reviderte forslaget dreier seg om betingelsene for fritak fra å montere AMS. Energi Norge foreslo i en tidligere utredning at kunder med et årlig forbruk på mindre enn 1000 kWh skulle kunne unntas fra utrullingen. OED viste til dette forslaget da det ba NVE om å vurdere en revisjon av forskriften, og ba direktoratet vurdere høyere grense eller unntak for enkelte typer målepunkter eller kundegrupper.

NVE peker på at det er uhensiktsmessig med en rigid kilowattimegrense. Om det forventede forbruket er svært lavt eller kan forutsies med liten feilmargin, kan det være grunnlag for fritak fra AMS-kravet. Samtidig peker det på at et fritak ikke skal gå ut over kundenes tilgang til det frie kraftmarkedet.

Kost-nytte-analyse er et forsømt område

Dersom selskapene ønsker unntak fra kravet om utrulling av AMS til kunder med et årlig forbruk høyere enn 2000 kWh/år, må det dokumenteres ved en grundig kost-nytte-analyse. For kunder med lavere forbruk, stilles det lavere krav til dokumentasjon.

– Slik samfunnsmessig kost-nytte-effekt av AMS-installering er faktisk et forsømt område. Nettselskapene har gjort diverse slike vurderinger, men dette begynner å bli gammelt. Det kan være nyttig å få fram mer oppdatert kost-nytte-informasjon av AMS i et bredere perspektiv der også nettnytte og elsikkerhetsaspekter er bedre ivaretatt, sier Sand.

Vil utvikle analyseverktøy for AMS

NVEs forskrift setter ingen spesifikke krav når det gjelder måling av jordfeil, fasefeil, spenningskvalitet eller andre faktorer som vedrører elsikkerhet og personsikkerhet. Her er det behov for å utrede hva som skal inngå i et kost-nytte-begrep.

– Både nettselskaper som ønsker å søke om dispensasjon fra AMS-forskriften, og NVE som skal behandle søknadene, trenger et godt analyseverktøy. Hver faktor som kan inngå i et samfunnsøkonomisk regnskap må verdsettes, og vi må utvikle en metodikk for å vurdere hvert tilfelle i et overordnet perspektiv. Bransjen og NVE bør utarbeide et underlag, eller en sjekkliste, over hva som skal med i en slik vurdering, sier Sand.

Gunstig effekt

Han mener at kost-nytte-analyser vil være et godt hjelpemiddel for det enkelte nettselskap i utvikling av sine smartgrid-strategier. Lokale forhold som for eksempel topografi kan ha stor betydning for lønnsomheten av ulike smartgrid-teknologier.

– Det er viktig å gjøre slike analyser med et bredt og langsiktig perspektiv, slik at investeringene i blant annet AMS er robuste for ulike fremtidsscenarier, sier Kjell Sand.