Visualiserer nettforholdene

Forsker Helge Seljeseth ved SINTEF Energi leder visualiseringsarbeidet som skal gi nettselskapene et godt verktøy i nettplanlegging og -drift. Foto: Atle Abelsen

Prosjektleder og forsker Helge Seljeseth hos SINTEF Energi lover en rapport før jul som inneholder metoder, prinsipper og eksempler på hvordan god datainnsamling og visualisering av måledataene skal gi nettoperatørene full kontroll over tilstanden i lavspentnettet.

Aner ikke at noe er feil

– Mange nettselskaper har ikke god nok kontroll på for eksempel om spenningen er innenfor pluss/minus 10 prosent av 230 V. De er avhengige av at kundene ringer inn og klager på at det er noe feil med spenningen. Da kan kundene allerede i lengre tid ha hatt alt fra driftsproblemer med elektrisk utstyr til utstyrshavarier, sier Seljeseth. Han trekker også fram jordfeil og fasebrudd som to andre kritiske feil som kan være vanskelig for nettselskapene å lokalisere fra sentralen.

Fasebrudd er en feil som potensielt kan være farlig, fordi det fører til at spenningen over to av de tre linjespenningene blir svært lav.

– Dette kan gi overoppheting i enkelte elektriske apparater. Spenningen kan også begynne å oscillere mellom de to linjespenningene som det er feil på, så kundene får oppleve nærmest en «blinklyseffekt» på sine elektriske apparater. De kan da slå seg av og på flere tusen ganger i timen dersom man ikke er hjemme og kan få gjort noe med det ved eksempelvis å koble fra apparatene.

Feil diagnose gir feil løsning

Seljeseth har sett eksempler på at nettselskaper har fått klager fra kunder langt ute i en radial om vinteren, der spenningen har vært for lav. Så har de vært ute og målt, funnet at kunden har hatt rett, og trinnet opp trafoen. Med det resultatet har kundene nærmest trafoen har fått alt for høy spenning ved lav last påfølgende sommer.

– Dette er feil som flinke ingeniører ofte unngår, men som likevel oppstår unødvendig ofte. Det blir nærmest umulig å gjøre slike feil om man har både sanntidsmålinger og korrekte historiske målerdata å forholde seg til.

Bruker data fra smartgridprosjekter

Målte maksimum- og minimumsverdier i spenningen hos ca. 7000 kunder på Hvaler viser stor spredning i spenningene, men det var ved dette tilfellet ingen avvik ut over grenseverdiene i forskrift om leveringskvalitet. Ill: SINTEF Energi

Med innføringen av nye, smarte energimålere, såkalte AMS-målere, får nettselskapene sjansen til å legge inn nettnyttefunksjoner som kan overvåke tilstanden kontinuerlig. Gjennom et samarbeid mellom SPESNETT og DeVID, to forskningsrådsstøttede prosjekter som kjøres gjennom The Norwegian Smartgrid Centre, utvikler Seljeseth og hans kolleger metoder for både komprimering av data og visualisering av data som til fulle kan nyttiggjøre seg den informasjonen som denne tilleggsfunksjonaliteten gir. Prosjektene har gjennom samarbeidet i Smartgridsenteret brukt data fra Smart Energi Hvaler og Demo Steinkjer. Det bør også nevnes at Energi Norge er prosjektansvarlig for SPESNETT, mens NTE står som prosjektansvarlig for DeVID.

Sikrer godt omdømme

Hvis systemoperatøren får indikasjoner på at noe er galt, kan hun zoome inn på kartet eller i oversiktskurver og få påpekt kretsene der det virker å være utfordringer. Der kan hun kjapt få oversikt over spenningsnivåer, om det er jordfeil eller andre kritiske feil.

– Da slipper nettselskapet å risikere dårlig omdømme ved at det er kunden som irriterer seg over feil og problemer som har pågått en stund og dermed ringer inn og rapporterer dette. Selskapet kan sannsynligvis også spare til dels mye tid på å lokalisere feilen, som til overmål kan være periodisk og dermed ekstra vanskelig å finne ved konvensjonell feilsøking i felten.

Nettselskapet vil også kunne bruke historiske- og sanntidsdata til å simulere hvordan endringer i nettet vil slå ut på alle nivåer. Historiske data vil også danne grunnlaget for å oppdage endringer i for eksempel lastprofilen til enkelte kunder.

– Dette er høyst relevant, nå som mange etter hvert skaffer seg nye, store punktlaster som gjennomstrømmingsvannvarmere, varmepumper og elbiler.

Frykter billigløsning

Seljeseth frykter at noen nettselskaper kan ha blikket så stivt festet på investeringskostnadene at de velge en AMS-løsning som ikke utnytter alle mulighetene som den nye teknologien gir.

– Da risikerer vi å få et A-lag og et B-lag med kunder, der A-laget får bedre «service og oppfølging» i form av overvåking av feil og spenningsavvik i nettet. Det har betydning blant annet for elektriske apparater og ikke minst brannsikkerhet, sier han.

Noen av målerleverandørene har mulighet for å loggføre for eksempel når spenningen går utenfor 230 V +/- 10 %, og ikke minst varsle om fasebrudd og jordfeil. Men det kan medføre en liten ekstra kostnad på målerne.

Nettselskapene kan bli ansvarlige

Både fasebrudd, og for høy eller for lav spenning, kan være brannfarlig. Lampefabrikanter har uttalt at de mener nettselskapene misbruker det «lovlige» avviket på pluss/minus ti prosent fra 230 V.

– Det finnes produktstandarder for elektriske apparater, for eksempel vanlig lysstoffarmaturer, som ikke er testet for høyere spenninger enn pluss seks prosent. Når spenningen blir mer enn seks prosent over 230 volt, kan slike lamper bli så glovarme at man kan få brunsvidde tak over armaturen.

Seljeseth påpeker at ekstrakostnaden ved deteksjon av fasebrudd og jordfeil er noe nettselskapene må vurdere opp imot nytten av å sitte på slik tilleggsinformasjon.

– Det kan fort bli lite hyggelig for selskapet, om det skulle oppstå en brann med årsak i forhold som kunne vært oppdaget av en litt mer avansert måler. Ikke bare er forsikringsselskaper interessert i dette, pressen kan bli nådeløs om de finner ut at det brenner som følge av situasjoner som ikke oppstår i nabobygda fordi nettselskapet der oppdager slike feil og store avvik i tide, sier Seljeseth.