Einar Westre i Energi Norge og Håkon Taule i Thema Consulting diskuterer muligheter for leverandørindustrien som følge av investeringsboomen. Foto: Claude R. Olsen
Thema Consulting har vurdert om alle de planlagte investeringene frem til 2020 i fornybar energi, oppgraderte kraftnett, nye kraftnett og nye utenlandskabler kan forsvares samfunnsøkonomisk.
– Investeringene er samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin. Men det er et tidspress her som gir store gjennomføringsproblemer. Spørsmålet er hvordan vi skal løse dem, sa Håkon Taule fra Thema Consulting på årsmøte til Smartgridsenteret 19. mars.
Rapporten På_nett_med_framtida– kraftnettets betydning for verdiskaping har Thema Consulting laget på oppdrag av Smartgridsenteret og en rekke andre aktører i norsk energibransje.
Må utdanne flere
Med lave investeringer i kraftnettet de siste tjue årene, er det ikke nok folk med riktig kompetanse i nettselskapene, kraftselskapene og leverandørselskapene til å gjennomføre alle prosjektene.
– Bransjen har utfordringer med alderssammensetningen og nyrekruttering. Hadde det ikke vært fornuftig at energibransjen tar et grep slik det skjedde i begynnelsen av oljevirksomheten, der myndighetene sammen med NTNU sørget for norsk kompetanse som lag grunnlaget for utvikling av norsk leverandørindustri, sa Jan Onarheim.
Etter forrige investeringsboom i norsk kraftbransje på 80-tallet, døde norsk leverandørindustri nærmest ut.
– Det hadde vært bra om hvis vi benyttet denne enorme investeringsbølgen med å bygge opp kompetanse og kapasitet. Vi vet jo at vi trenger kompetansen senere, sier Taule.
Vis frem nettnytte av smartgrid
I arbeidet med rapporten så Taule etter konkrete eksempler på hvordan nettnytten kan bli bedre med smartgrid. Han fant ingen.
– Hittil har smartgrid mest vært ord. Dersom smartgrid skal løfte seg opp, må bransjen bli mye flinkere til å vise nytten direkte relatert til kostnader, og hva slags betydning smartgrid kan ha for investeringsnivået og når investeringene skal foretas. Dersom dere får til det, tror jeg smartgrid vil få et løft i opinionen og begeistring for å få det til, sier han.
Store investeringer kan unngås eller utsettes med smartgrid. For eksempel kan god utnyttelse av smartgrid gjøre at nettselskapene ikke trenger å gjøre investeringer for å håndtere effekttopper.
Fokus sluttbrukermarked
NVE hadde nettopp levert sitt oppdaterte forslag til forskrifter om utrullingen av AMS da Smartgridsenteret holdt årsmøte. Einar Westre i Energi Norge trakk opp den lange historien om AMS som munnet ut i NVEs siste brev til Olje- og energidepartementet. Hovedpunktene i det nye forslaget er utsettelse av fristen for AMS-utrullingen til 2019 og at småbrukerne ikke behøver å få AMS-målere. Hvor huben for AMS-dataene skal ligge er fortsatt til vurdering.
– Energi Norge vil nå primært jobbe med hvordan det nye sluttbrukermarkedet skal organiseres. Hovedprinsippet må være at kraftleverandørene får kunderelasjonene og at det etableres en felles datahub der både nettselskaper og kraftleverandører er koblet opp, sier han.
1. mai skal Energi Norge ha klar en oppdatert veileder for AMS, så fremt de nye forskriftene er endelige til da.
Distribusjonsnettene må med
Med et blikk til Europa der mange land jobber hardt med smartgrid, tok Westre til orde for å se nærmere på distribusjonsnettene (DSO) og deres rolle. Når kundene også blir produsenter, får de lokale nettoperatørene utfordringer med å håndtere kraft som flyter begge veier. I EU løftes nå denne delen av nettselskapene opp på europeisk nivå i en egen organisasjon for DSO.
– Det er utrolig viktig at de norske nettselskapene er med og følger med på hva som skjer, sier Westre.
Les rapporten fra Thema Consulting: På_nett_med_framtida– kraftnettets betydning for verdiskaping
Del på facebook
Del på linkedIn
